Hvordan kan man forebygge psykososiale vansker hos barn med alvorlig somatisk sykdom og deres familie, og hvordan kan sosionomer bidra i forebyggingen?

Abstract

Alvorlig somatisk sykdom hos barn gir en 2-3 ganger økt risiko for psykososiale vansker for psykiske, sosiale og familiære vansker. Studier viser en høy forekomst av posttraumatiske stress symptomer både for barnet og deres nærmeste familie. Likevel er kunnskapen om alvorlig somatisk sykdom hos barn begrenset hos helsepersonell og sosialarbeidere. Denne oppgaven vil ta for seg hvordan man kan forebygge psykososiale vansker hos barn med alvorlig somatisk sykdom samt deres familie, og hvordan sosionomer kan bidra i forebyggingen. Dette er en litterær oppgave hvor det er anvendt relevant forskning for å se nærmere på dette temaet. Litteraturen viser til forebyggende tiltak som kan redusere risikoen for psykososiale vansker for både barnet og familien. Her er blant annet forutsigbarhet, autonomi og medvirkning viktig for å gjøre behandling mindre belastende for barnet. Videre påpekes viktigheten av et familieperspektiv, der hele familien blir støttet opp psykososialt, økonomisk, juridisk og praktisk. Transaksjonsmodellen brukes som teoretisk perspektiv for å vise hvordan biologiske, sosiale, psykologisk og miljømessige faktorer påvirker barnets utvikling når barnet gjennomgår en alvorlig somatisk sykdom. Sosionomer har en unik kompetanse til å se barnet og familien i et helhetlig perspektiv, og kan styrke det psykososiale tilbudet pasienter og pårørende får på somatiske sykehus. Sosionomer kan være en nøkkelaktør for å identifisere risikoutsatte familier, sette inn målrettede forebyggende tiltak og koordinere tjenester.

Serious somatic illness in children gives a 2-3 times increased risk of psychosocial difficulties for psychological, social and family difficulties. Studies show a high incidence of post-traumatic stress symptoms both for the child and their immediate family. Nevertheless, the knowledge of serious somatic illness in children is limited among healthcare personnel and social workers. This thesis will consider how to prevent psychosocial difficulties in children with serious somatic illness and their families, and how social workers can contribute to prevention. This is a literary task where relevant research has been used to look more closely at this topic. The literature refers to preventive measures that can reduce the risk of psychosocial difficulties for both the child and the family. Here, among other things, predictability, autonomy and participation are important to make treatment less burdensome for the child. Furthermore, the importance of a family perspective is pointed out. Where the whole family is supported psychosocially, financially, legally and practically. The transactional model is used as a theoretical perspective to show how biological, social, psychological and environmental factors affect the child's development when the child undergoes a serious somatic illness. The social worker has a unique competence to see the child and the family in a holistic perspective and can strengthen the psychosocial services that patients and relatives receive in somatic hospitals. Social workers can be a key player in identifying at-risk families, introducing targeted preventive measures and coordinating services.