Barnevernets håndtering av seksuelle overgrep

Abstract

Sammendrag Følgende mastergradsprosjekt handler om hvordan barnevernsansatte håndterer mistanker om seksuelle overgrep mot barn og unge. Hensikten har vært å undersøke faktorer som bidrar til utfordringer og muligheter i dette viktige arbeidet. Det er begrenset forskning knyttet til fenomenet i en norsk og barnevernfaglig kontekst (Kojan et al., 2020), noe som belyser tematikkens aktualitet. På bakgrunn av valg av tema, er følgende problemstilling formulert; «Hvordan håndterer ansatte i barneverntjenesten en mistanke om at barn eller unge blir utsatt for seksuelle overgrep?».

Ni kvalitative intervjuer ble gjennomført med ansatte i barneverntjenesten. Dette inkluderer ett fokusgruppeintervju med tilhørende tre intervju gjennomført individuelt. Analysen av datamaterialet er gjennomført med inspirasjon av Braun og Clarke (2006) sin tematiske analyse. Funnene blir drøftet opp mot tidligere forskning og et teoretisk rammeverk relatert til traumer, barns medvirkning, trygghet og beslutningskompleksitet.

Funnene tydeliggjør kompleksitetens utfordringer knyttet til seksuelle overgrep. En generell usikkerhet knyttet til beslutninger og dilemmaer er gjennomgående. Til tross for informantenes vide definisjon av seksuelle overgrep, belyser de hvordan overgrepssaker sjelden oppstår i deres arbeidshverdag. Bortsett fra en tilsynelatende lavere terskel for å anmelde overgrepsmistanker til politiet, fremkommer det ikke en særskilt håndtering av seksuelle overgrep sammenlignet med annen voldsproblematikk. Studien utforsker behovet for en særskilt tilnærming i disse sakene.

Videre funn belyser hvordan barnets stemme synes viktig for å avklare mistanker om overgrep. Imidlertid er det ikke ofte barnet forteller om sine opplevelser. Informantene understreker hvordan tidsaspektet i undersøkelsesarbeidet kan forringe muligheten til å etablere gode relasjoner, for slik at barnet kjenner seg trygg nok til å fortelle. Barnevernets handlingsrom synes også hemmet grunnet konflikt ved ulike lovverk. Det kan ta dager før avhør av barn blir gjennomført ved barnehuset. Det vanskeliggjør barnevernets beskyttelsesansvar overfor barnet og videre samarbeid med foreldre, særlig når mistanken ikke bekreftes. Studien belyser hvordan håndtering av mistanker om overgrep påvirker barnevernsansatte på en annen eksistensiell måte enn andre voldsformer. Informantene uttrykker viktigheten av at samfunnet som helhet engasjerer seg i bekjempelsen av overgrep. Avslutningsvis fremmes behovet for videre forskning knyttet til problematikken.

Abstract This master’s thesis explores how child welfare workers manage and experience suspicions of sexual abuse against children and youth. The purpose has been to explore factors that contribute to both challenges and opportunities in this critical area of work. There is limited research related on the phenomenon in a Norwegian child protection service context (Kojan et al., 2020), which highlights the relevance of the topic. Based on the choice of topic, the following research question has been formulated; “How do child welfare workers manage a call on child sexual abuse?”.

Nine qualitative interviews were conducted with child welfare workers. This included one focus group interview and three interviews conducted individually. The analysis of the data was inspired by Braun and Clarke’s (2006) thematic analysis. The findings are discussed regarding previous studies and the theoretical framework of trauma, children’s participation in decisions, safety, and the complexity of decision-making.

The results of the study support the complexities and challenges associated with child sexual abuse. A general uncertainty related to decision-making, and dilemmas is pervasive. Despite the informant’s broad definitions of child sexual abuse, they emphasize how rarely cases of child sexual abuse arise in their daily work. Apart from a seemingly lower threshold for reporting suspicions of abuse to the police, there is no distinct protocol of managing abuse reports compared to reports of violence. The study explores the need for a distinct approach in these cases.

Further results of the study emphasize how the child’s saying are regarded as crucial for clarifying suspicions. However, it is uncommon for children to disclose their experiences. The informants underline how the challenges related to time constraints in the investigation work can limit the opportunity to establish good relationships, enabling the child to feel safe enough to talk. The child protection service’s scope of action also seems constrained due to conflicts between different laws. It may take days before interrogations of the children are conducted at the Barnahus. This complicates the child welfare’s protective responsibility towards the child, as well as further cooperation with the parents, especially when the suspicion is not clarified. The study emphasize how handling suspicions of abuse affects child welfare workers in a different existential way than other types of violence. The informants express the importance of society’s engagement in combating child sexual abuse. Lastly, the need for further research related to the issue is emphasized.