Paradoxes in the Stricter Asylum Policies and Tighter Border Controls in Europe: Observations from a Refugee Camp in Greece

Abstract

Flyktningkrisen i 2015 førte til et betydelig press på Europas migrasjon – og asylpolitikk. Da strømmen av flyktningene ankom grensene til Europa, viste det seg at det eksisterende systemet var for dårlig utstyrt til å håndtere omfanget av menneskers desperasjon etter behov for hjelp etter å ha flyktet fra krig og politisk ustabile land og regioner. Dette førte til at flere Europeiske land begynte å innføre individuelle politiske tiltak som streng håndheving av asylpolitikk, innvandringsregler og grensestenging. Siden flyktningkrisen har flere Europeiske land innført strengere tiltak for å stoppe ankomster av flyktninger. Det politiske bilde i Europa kan sies å være preget av «flyktning-fiendtlighet». Til tross for økt grensekontroll fortsetter flyktninger å ankomme grensene til Europa, men ikke i samme antall som i 2015. Politikk med sikte på å hindre asylsøkere og flyktninger fra å nå grensene, og avtaler med såkalte «trygge tredjeland» har blitt den nye normalen når det gjelder migrasjon – og asylpolitikk i Europa.

Denne oppgaven har tatt i bruk en kvalitativ forskningstilnærming basert på data innsamlet fra deltagende observasjon og ulike relevante rapporter og studier som sekundærdata. Oppgaven tar sikte på å undersøke de (u)tilsiktede konsekvensene av innstrammende asylpolitikk og grensekontroll, med fokus på Hellas som casestudie. Oppgaven setter søkelys på implikasjonene av strammere grensekontroll og strekker seg fra flyktningkrisen i 2015 til i dag, og inkluderer eksempler fra flyktningkrisen samt innsikt fra feltarbeidet som ble gjennomført i Hellas i 2023. I tillegg til tidligere studier, baserer analysen i oppgaven seg på teori basert på sekuritisering, migrasjonssystemer og nettverk, individuell handlingskraft, aspirasjoner – evne tilnærming og integreringsteorier. Oppgaven utforsker samspillet mellom strukturelle begrensninger og individuell handlingskraft innenfor migrasjonskonteksten. Funnene i studien avslører innsikt i de faktiske realitetene til flykningene. Funnene avslører blant annet at implementeringen av strengere grensekontroll har ført til at flyktninger søker nye, alternative ruter og bruker ofte forskjellige strategier for å navigere seg i Europa. Dette har ført til farligere scenarier for flyktningene. Betydningen av handlingskraft, migrasjonsforbindelser, nettverk og mellomledd blir tydelig når funnene viser hvordan flyktningene er i stand til å krysse Middelhavet, landegrenser, oppholde seg i ulike mottakssentre og integrere seg i mottakslandene. Funnene fra studiet understreker viktigheten av å anerkjenne flyktningene som aktive individer i migrasjonsprosessen.

The “refugee crisis” of 2015 caused an immense pressure on Europe's migration and asylum policies as the existing system proved to be unprepared to address the scale of displacement. The unprecedented influx of refugees fleeing war- torn and politically unstable regions led European states to pursue individual policy responses characterized by border closures and enforcement measures. These measures remain today and are considered to be hostile towards refugees as these policies are aimed at deterring arrivals from crossing the borders. Despite the tightening of border controls, refugees continue to arrive in Europe, although not at the same scale as 2015. In recent years European states have increasingly entered into agreements with so- called “safe third countries”, emphasizing externalization policies to a greater extent than previously.

Using a qualitative research approach based on data collected from semi-participatory observation, and various relevant reports and studies, this thesis aims at examining the (un)intended consequences of asylum policies and tightening border control, with a focus on Greece as a case study. The study focuses on the evolving implications of tightening border controls, spanning from the refugee crisis of 2015 to the present day, incorporating examples from the refugee crisis as well as insights from a field study from Greece conducted in 2023. Alongside relevant previous studies, the analysis of the thesis draws upon the theoretical frameworks of securitisation theory, migration systems, aspirations - capabilities approach and integration theories. The research explores the interplay between structural constraints and individual agency within the context of migration. The findings of the study reveal nuanced insights into the lived realities of refugees in Greece. Moreover, the findings confirms that the implementation of stricter asylum policies and tightening of border control has led refugees to seek new, alternative routes and employ different strategies to navigate into Europe, leading to often more dangerous scenarios. The significance of migration agency, linkages, networks and intermediaries becomes apparent in demonstrating how refugees are able to cross the Mediterranean Sea, land borders, endure various reception centres and integrate into the host societies. The findings from first hand observations in Greece ultimately underscores the importance of acknowledging refugees as active agents within the migration processes.