Hjemmedød - Hjemmesykepleien i Trondheim kommunes erfaringer med hjemmedød

Abstract

Sammendrag

Bakgrunn Antallet personer som dør hjemme i Norge har i flere år vært lavt, til tross for at mange ønsker å dø i eget hjem. Det er et ønske fra helsemyndighetene at man skal klare å legge til rette for mer hjemmetid og hjemmedød for palliative pasienter. Det har vist seg gjennom forskning at de som har mye oppfølging av hjemmetjenesten har en større sjanse for å kunne dø hjemme. Hjemmetjenesten må samarbeide med både spesialisthelsetjenesten og fastlegene, dette samarbeidet har vist seg å kunne være utfordrende.

Hensikt Hensikten med denne studien er å beskrive erfaringene til helsepersonell, i hjemmetjenesten, som har ansvar for palliative pasienter som ønsker å dø hjemme.

Metode Det ble benyttet kvalitativ forskningsmetode med et eksplorerende design, for å belyse opplevelser og erfaringer med hjemmedød. Det ble gjennomført fire semistrukturerte fokusgruppeintervjuer i fire ulike soner av hjemmetjenesten, med til sammen 17 informanter. Det ble brukt refleksiv tematisk analyse for å analysere datamaterialet.

Resultater Resultatene i denne studien peker på fire ulike områder som helsepersonell i hjemmetjenesten anser som viktige. De opplever at det ikke er gode nok planer for symptomlindring når pasientene er hjemme i livets siste fase. De opplever at fastlegene er utfordrende å samarbeide med på grunn av manglende kjennskap til palliative pasienter, vanskelighet med tilgjengelighet og manglende kompetanse innen palliasjon. Pårørende har et stort ansvar og mye belastning, og hjemmetjenesten mangler muligheter for å avlaste dem. Ledelsen og arbeidslisteskriverne spiller en viktig rolle i å legge til rette for hjemmedød, og kunnskapsdeling og erfaringsutveksling er nødvendig for å sikre god pleie og omsorg til pasientene.

Konklusjon Erfaringene til helsepersonell i hjemmetjenesten viser at det er flere områder som kan arbeides med for kunne legge rette til hjemmedød på en bedre måte. Et samarbeid med både spesialisthelsetjenesten og fastlegene som har ansvar for pasientene for å sikre bedre symptomlindring virker å være nødvendig. Løsninger på hvordan man bedre kan ivareta pårørende bør jobbes videre med. Et videre fokus på at ledelsen i de ulike hjemmetjenestene har kjennskap til den palliative pasientgruppen kan være nyttig.

Abstract

Background The number of individuals dying at home in Norway has been consistently low for several years, despite a desire among many to die in their own homes. Health authorities aim to facilitate spending more time at home and home deaths among patients reciving palliative care. Research has shown that those receiving extensive home care support have a greater likelihood of dying at home. Collaboration between home care services, specialist healthcare services, and general practitioners has proven to be challenging.

Purpose The purpose of this study is to describe the experiences of healthcare professionals, in the homecare service, who are responsible for patients in a palliative care trajectory who wish to die at home.

Method A qualitative research approach, with an exploratory design, was used to illuminate experiences and perceptions of home death. Four semi-structured focus group interviews were conducted in four different districts of home care services, involving a total of 17 informants. Reflexive thematic analysis was utilized to analyze the data.

Results The findings of this study highlight four key areas considered significant by healthcare professionals in home care services. They perceive inadequate plans for symptom management during patients' end-of-life stages. Collaboration with general practitioners is challenging due to their lack of familiarity with palliative patients, accessibility issues, and insufficient palliative care expertise. Relatives shoulder significant responsibility and burden, while home care services lack opportunities to provide relief. Leadership and scheduling personnel play a crucial role in facilitating home death, with knowledge sharing and exchange of experiences necessary to ensure quality care and support for patients.

Conclusion The experiences of healthcare professionals in home care services reveal several areas for improvement in facilitating home death. Collaboration with both specialist healthcare services and general practitioners responsible for patients appears necessary to enhance symptom management. Further efforts to better support relatives should be pursued, along with increased focus on ensuring leaders within home care services is knowledgeable about the palliative patient population.