Facilitating tourism to vulnerable destinations: A case study of the proposed gondola development in Sula Municipality

Abstract

Turisme er en av verdens raskest voksende næringer og en viktig kilde til økonomisk vekst. Som en underkategori av turisme, er naturbasert turisme en gren som øker i popularitet, og stadig flere turister oppsøker naturdestinasjoner rundt om i verden. Fremveksten av naturbasert turisme skjer parallelt med at kunnskapen om det som kalles ‘naturkrisen’ øker, en krise som beskriver et enormt tap av natur og utryddelse av arter som skjer globalt. Denne oppgaven fordyper seg i det komplekse samspillet mellom naturbasert turisme, ‘naturkrisen’ og lokalsamfunnets dynamikk gjennom en casestudie av et foreslått gondolprosjekt i Sula kommune i Norge. Studien avdekker et paradoks som ligger i naturbasert turisme: ved å tilrettelegge for bedret tilgang til natur, kan naturbasert turisme skade den samme naturen som den ønsker å vise frem.

Oppgaven utforsker dette temaet gjennom en omfattende gjennomgang av relevant litteratur, dokumentanalyse og intervjuer med ulike aktører, inkludert lokale politikere og aktører som jobber på gondolprosjektet. Ved å utforske aktørenes meninger rundt gondolutbyggingen belyser forskningen ulike meninger om utvikling av infrastruktur i naturen og balansen mellom turisme, økonomisk vekst og naturvern. Mens forkjempere argumenterer for gondolens potensielle økonomiske fordeler, er motstandere bekymret for dens skadelige innvirkning på lokalt biologisk mangfold og landskapets estetikk. Studien fremhever viktigheten ved å inkludere lokale perspektiver i beslutningsprosesser for å minimere konflikter. Videre diskuteres det hvorvidt lokale myndigheter klarer å inkorporere naturvern og bærekraftig utvikling i lokal planlegging. Studien understreker behovet for tydeligere retningslinjer og forskrifter, både på nasjonalt og lokalt nivå, for å håndtere utfordringene som oppstår av naturbasert turisme. Studien argumenterer for en helhetlig tilnærming som ikke bare prioriterer økonomisk vekst, men også naturvern og sosialt velvære.

Tourism is one of the world’s fastest growing industries and an important source of economic growth. As a branch of tourism, nature-based tourism is rising in popularity, drawing increasing numbers of visitors to nature destinations around the world. However, the growth of nature-based tourism is happening in parallel with the increased awareness of what is termed the ‘nature crisis’, which describes the loss of nature and extinction of species that is occurring globally. This thesis delves into the intricate interplay between nature-based tourism, the ‘nature crisis’, and local community dynamics through a case study of a proposed gondola project in Sula Municipality, in Norway. The study uncovers a paradox inherent in nature-based tourism: by facilitating improved access to nature, nature-based tourism can harm the very nature that it seeks to showcase.

The thesis explores this topic through a comprehensive literature review, document analysis, and interviews with various stakeholders, including local politicians and actors working on the project. By examining the perceptions of stakeholders on the gondola development, the study sheds light on different opinions regarding the development of infrastructure in nature and the balance between tourism promotion, economic development, and nature conservation. While proponents of the gondola argue for its potential economic benefits, opponents raise concerns about its detrimental impact on local biodiversity and landscape aesthetics. The study highlights the importance of incorporating local perspectives in decision-making processes to mitigate conflicts. Furthermore, it discusses how well local governments are able to incorporate nature conservation and sustainable development practices within local planning. The study underscores the need for clearer guidelines and regulations at both national and local levels to address the challenges posed by nature-based tourism. The study advocates for a holistic approach that considers not only economic gains but also nature conservation and social well-being.