Syn på natur og naturverdi ved oppryddingsarbeid og marin forsøpling - En kvalitativ studie av forsøpling- og oppryddingsproblematikken i Norge

Abstract

Marin forsøpling og plastforurensing er et voksende globalt problem, og har påvirkning på både naturen; både dyr, økosystem og geologi. Ettersom denne påvirkningen er såpass stor og altomfattende, er tanken om plastens tidsalder og menneskets tidsalder blitt integrert i vitenskapelig forskning. Mengden og konsentrasjonen av plast som driver i land langs kysten er også stor, og i løpet av de siste ni årene er det blitt ryddet over 10 000 tonn fra den norske fjæra. Oppryddingsarbeid langs kysten av Norge pågår fra sør til nord, og utføres av både frivillige og profesjonelle aktører. Arbeidet kan være utfordrende, og problemstillinger omhandlende hvordan det bør ryddes for å beskytte naturen mest mulig har også blitt fremtredende. Plasten fragmenterer til små biter, og videre til mikro- og nanoplast, og derfor blir også spørsmålet om hva som bør ryddes, og hva som bør la ligge, også frem. Hvordan man ved disse problemstillingene forholder seg til naturen, kan videre fortelle noe om hva man tenker om, og ser på naturen, og hvordan man tillegger naturen verdi.

Gjennom empirisk materiale fra intervjuer med mennesker som arbeider med forsøplingsproblematikken til daglig, skal oppgaven se nærmere på hvordan forholdet mellom syn på natur og tilnærming naturverdi er knyttet til oppryddingsarbeidet og forsøplingsproblematikken.

Marine litter and plastic pollution are growing problems that have a detrimental impact upon animals, ecosystems and geology. Since its impact is both large and universal, it’s thought that the ‘age of plastics’ and ‘age of humans’ have become intertwined amongst scientific literature. The quantity and concentration of plastics found drifting into the coastline of Norway is substantially with over 10,000 tons of plastics being cleaned from the Norwegian shores the last nine years. This clean-up process in Norway, being conducted from North to South, has predominantly been carried out by volunteers and professionals. The clean-up operations are challenging, and questions concerning how it should be conducted, so that the protection of nature is a priority, has been prominent. The plastic breaks down into small fragments, eventually turning into micro and nano plastics, which results in the question of what should be cleaned and what shouldn’t. How these questions relate to nature, further inform how we should look upon nature and how we should probe it with greater value.

Through empirical data gathered from interviews with people that work amongst the plastic clean-up operations on a daily basis, this thesis delves closer into the relationship between our views upon nature, the approaches to the values of nature, and how this is all interrogated with the problems of littering and the clean-up operation.