Piece Rate Pay, Workplace Injuries and Negative Health Effects

Abstract

I denne oppgaven undersøker vi effekten av akkordlønnssystemer på arbeidsrelaterte skader, og bygger videre på tidligere arbeid av Bender et al. (2011) med oppdaterte data frem til 2015 fra European Working Conditions Surveys (EWCS). Å forstå konsekvensene av provisjonslønn er viktig for å forbedre HMS forskrifter på arbeidsplassen, samt utforme politikk for å bedre arbeidernes helse og produktivitet. Flere tidligere studier indikerer en sammenheng mellom prestasjonsbasert lønn og økt skaderisiko, og fremhever utfordringer som endogenitet på grunn av arbeidernes selvseleksjon basert på risikopreferanser. Vi tar utgangspunkt i Lazears (1998) teoretiske rammeverk for å forstå insentivene og atferd drevet av prestasjonsbaserte lønnssystemer, og belyser avveiningene mellom produktivitet og sikkerhet. I analysen benyttes flere metoder, blant annet OLS og instrumentvariabel- estimering (IV), for å adressere potensiell endogenitet. IV-instrumenter, som andelen prestasjonslønn-arbeidere etter yrke og kvalitetsstandarder, bidrar til å isolere effekten av provisjonslønn på skader. Vi finner statistiske signifikante positive sammenhenger mellom provisjonslønn og negative helseeffekter. OLS-resultatene indikerer at akkordlønn øker arbeidsrelaterte skader, konsistent på tvers av ulike kontroller. IV-estimatene bekrefter denne sammenhengen, og viser en statistisk signifikant økning i skader assosiert med akkordlønn. Geografiske forskjeller utforskes, og viser varierte effekter på tvers av europeiske regioner. Vest-Europa viser den høyeste positive sammenhengen mellom akkordlønn og arbeidsrelaterte skader, mens Sør-Europa ikke viser noen statistisk signifikant påvirkning. Dette tyder på at nasjonal politikk, industripraksis og kulturelle holdninger har betydelig innflytelse på denne relasjonen. Funnene understreker behovet for balanserte kompensasjonssystemer for å beskytte arbeidernes helse samtidig som produktiviteten opprettholdes. Implikasjoner for beslutningstakere inkluderer styrking av arbeidsmiljøreguleringer og fremme av sikkerhetsopplæring. For bedrifter er det avgjørende å vurdere de langsiktige effektene av kompensasjonsstrukturer på arbeidernes velvære for bærekraftig produktivitet. Fremtidig forskning kan eksempelvis fokusere på langsgående data og eksperimentelle tilnærminger, samt utforske mentale helseimplikasjoner og effektiviteten av regulatoriske tiltak i ulike kontekster.

This dissertation investigates the impact of piece rate pay schemes on workplace injuries, extending prior work by Bender et al. (2011) with updated data up to 2015 from the European Working Conditions Surveys (EWCS). Understanding the broader impacts of piece rate pay is important in improving workplace safety regulations and formulating policies to improve worker health and productivity. Numerous prior studies indicate a correlation between performance pay and increased injury risk, highlighting challenges such as endogeneity due to worker self-selection based on risk tolerance. The research incorporates Lazear, E. P. (1998) theoretical framework to understand the incentives and behaviors driven by performance pay schemes, highlighting the trade-offs between productivity and safety. We implement different methods of analysis such as Ordinary Least Squares (OLS) and Instrumental Variable (IV) estimations, to address potential endogeneity. IV instruments, such as the proportion of piece rate workers by occupation and quality standards, help isolate the effect of piece rate pay on injuries. The findings reveal a statistically significant positive correlation between piece rate pay and negative health effects. OLS results indicate that piece rate pay increases workplace injuries, consistent across various controls. IV estimates confirm this relationship, with an increase in injuries associated with piece rate pay. Geographical differences are explored, with varying impacts across European regions. Western Europe exhibits the strongest positive correlation between piece rate pay and workplace injuries, while Southern Europe shows no statistically significant impact. This suggests that national policies, industry practices, and cultural attitudes significantly influence this relationship. The findings emphasize the need for balanced compensation structures to protect worker health while maintaining productivity. Implications for policymakers include enhancing workplace safety regulations and promoting safety education. For businesses, considering the long-term effects of compensation structures on worker well-being is crucial for sustainable productivity. Future research should focus on longitudinal data and experimental approaches to provide causal evidence, exploring mental health implications and regulatory interventions' effectiveness in different contexts.