'Human Nurture' - Designing for Sustainable Mental Health Treatment

Abstract

Forskning viser at eksponering for natur og naturlige elementer har en positiv effekt på velvære, fysisk og psykisk helse, samt rehabilitering. Dette vekket interessen for å utforske biofili som designfilosofi for arkitektonisk utforming av en psykiatrisk institusjon. Psykiatrisk Døgnenhet ble valgt som en designtypologi på grunn av dens karakter som en enhet med lav risiko og lav sikkerhet, hvilket tillater alternative designløsninger og mindre rigide sikkerhetstiltak.

Prosjektet ble innledet med en grundig gjennomgang av eksisterende forskning, og en oppsummering av eksisterende litteratur innen feltene psykiatrisk behandling, biofil design, miljøpsykologi og institusjonell arkitektur er samlet i den teoretiske delen av oppgaven (andre halvdel). I tillegg til å oppsummere eksisterende forskning fra relevante fagfelt, ble brukere av fasilitetene, samt arkitekter med erfaring fra denne typologien kontaktet.

Gjennom møter og diskusjoner med Sykehusbygg HF, tidligere SINTEF-ansatte, psykiatriske sykepleiere og psykologer, samt tidligere pasienter, ble innsikt i behovene, ønskene og erfaringene til de som bruker disse bygningene oppnådd. Sammen med casestudier danner dette grunnlaget for prosjektets utforming.

Prosjektet bruker biofilske og evidensbaserte bærekraftige prinsipper, men målene og resultatene av designet er vanskelig å måle. Det er umulig å vite den eksakte effekten designet vil ha på brukerne av bygningen, og teoridelen diskuterer derfor ulike måter å kvantifisere og måle prosjektets suksess på.

Målet med oppgaven er å utforske temaene Biofil Arkitektur, Mental Helse og Forbindelsen mellom Natur og Velvære. Det endelige resultatet består av et designprosjekt med et forslag til en ny psykiatrisk døgnenhet plassert i Bymarka utenfor Trondheim. Designprosjektet er supplert med en teoridel som oppsummerer den eksisterende forskningen og de overordnede verdiene knyttet til bærekraft, mental helse og verdighet som sammen danner grunnlaget for prosjektet.

Problemstilling: “Kan Biofil design bidra til å skape en psykiatrisk helseinstitusjon hvor brukerne opplever raskere rehabilitering og mer effektiv behandling?”

På bakgrunn av det valgte prosjektet ble det etablert et sett med designmål i den innledende fasen av prosjektet, framfor et typisk forskningsspørsmål. • Skape et miljø hvor pasienter trives og kommer seg • Skape en bygning med liten negativ innvirkning på nærmiljøet • Skape et funksjonelt og innbydende psykiatrisk sykehus

Kapittel 11 i teoridelen gir en oversikt over detaljerte, målbare mål for prosjektet. Kapittel 3 - Kvantifisering, diskuterer også hvordan designet kan vurderes for å avgjøre om de overordnede målene er nådd.

Første halvdel av oppgaven presenterer resultatet av designprosjektet, og er hoveddelen av denne masteroppgaven.

Research shows that exposure to nature and natural elements has a positive effect on well-being, physical and psychological health, as well as rehabilitation. This led to an interest in exploring biophilic design thinking within the architectural design of a mental health institution. The Psykiatrisk Døgnenhet was chosen as a design typology due to its nature as a low security, low risk facility, allowing for alternative design solutions and less rigid security measures.

The project was initiated by a deep dive into existing research, and a summary of existing literature within the fields of mental health treatment, biophilic design, environmental psychology and institutional architecture is collected within this booklet. In addition to the review of research, users of the facilities, as well as architects that had experience with this typology were contacted. Through meetings and discussions with Sykehusbygg HF, former SINTEF-employees, psychiatric nurses and psychologists, as well as former patients, insight into the needs, wants and experiences of the people using these buildings was gained. Along with case studies this forms the basis for the design decisions.

The project uses biophilic and evidence-based sustainable principles, but the goals and results of the design are difficult to measure. It’s impossible to know the exact effect the design will have on the users of the building, and the theory booklet therefore discusses different ways of quantifying and measuring the project’s success. The main goal of the thesis is to explore the themes of Biophilic Architecture, Mental Health, and the Connection between Nature and Well-being. The final result is a design proposal for a new Mental Health Hospital within the forest outside of Trondheim, as well as a theory booklet that summarise the research and overall values regarding sustainability, mental health and dignity that has influenced the final design choices.

Research Question: Can Biophilic Design Philosophy create a Mental Health Facility where users experience quicker recovery rates and greater success of therapy?

Due to the nature of the project, a set of overarching design goals were chosen in the initial phase of the project, rather than a specific research question. • Create an environment where patients thrive and recover • Create a building with little negative impact on the immediate environment • Create a functional and welcoming psychiatric hospital

Chapter 11 in the Theory Booklet provides a set of detailed, measurable goals for the project. Chapter 3 - Quantification also discuss how the design may be assessed in order to determine whether the overarching goals have been met. The Design booklet showcases the resulting design project, the main part of this master thesis.