BRIDGING RE-USE MAPPING DATA WITH THE LCA OF REUSABLE BUILDING COMPONENTS

Abstract

Byggebransjen bidrar betydelig til globale klimagassutslipp, med nesten 37 % av utslippene tilskrevet bygninger, og en vesentlig del som stammer fra produksjonsfasen. Til tross for betydelig avfall som genereres, ligger det et lovende potensial for ombruk og gjenvinning av byggematerialer. Det finnes imidlertid barrierer som kan påvirke ombruksprosessen negativt. Disse inkluderer utilstrekkelig dokumentasjon, reguleringshull og utilstrekkelige testmetoder for ombrukte byggematerialer. De nylige kravene, som TEK § 97, krever ombrukskartlegging for betydelige rivings- eller rehabiliteringsprosjekter i Norge. I tillegg fremkommer nye verktøy for ombrukskartlegging og livssyklusanalyse (LCA) som gir et stort potensial for å styrke grunnlaget for denne nye æraen. Denne masteroppgaven har utforsket integrasjonen og anvendelsen av innovative verktøy som MATERIA og REDUZER med støtte fra RESIRQEL-teamet av ombruksspesialister. Gjennom en detaljert casestudie har ombrukbare komponenter blitt identifisert og evaluert under befaringer. Data samlet fra ombrukskartlegginger ble dokumentert i MATERIA. De nødvendige inngangene for klimagassutslippene fra de ombrukbare komponentene ble nøye identifisert og transformert inn i REDUZER LCA-verktøyet. Potensielle besparelser i klimagassutslipp som følge av ombruk ble definert til over 80 % for forskjellige bygningsdeler. Integrasjonen av LCA-verktøyet ,REDUZER, i omkskartleggings verktøyet, MATERIA, ble utforsket. Som et resultat ble et sett med inputflyt for tidligfase LCA av ombrukbare komponenter presentert med forslag. Denne integrasjonen kan være et lovende utgangspunkt for å utvikle ombruksprosjekter for alle parter.

The construction industry contributes to global GHG emissions significantly with nearly 37% of emissions attributed to buildings, and a substantial part arising from the production stage. Despite the considerable waste generated, there lies a promising potential for the reuse and recovery of construction materials. However, there are barriers the could affect the reuse progress negatively. These include inadequate documentation, regulation gaps, and insufficient testing methods for reused construction products. The recent requirements, such as the TEK § 9-7, regulate reuse mapping for specific demolition or rehabilitation projects in Norway. Besides, the development of the new reuse mapping and life cycle assessment (LCA) tools provides a huge potential to strengthen the foundations for this new era. This master thesis has explored the integration and application of innovative tools such as MATERIA and REDUZER with the support of RESIRQEL team of reuse specialists. Through a detailed case study, reusable components have been identified and evaluated during site visits. The data collected from reuse mappings were documented in MATERIA. The key required inputs for the GHG emissions of the reusable components were carefully identified and transformed into REDUZER LCA tool. Potential GHG emission savings in result of reuse were defined above 80% for different building parts. Bridging the reuse mapping data from MATERIA to REDUZER provided an input flow diagram for early phase LCA of reusable components that could be a perfect starting point for their integration.