Opplevelse av barndom og assosiasjonen med biopsykososiale pasientkarakteristikker og behandlingsutfall hos pasienter med muskel- og skjelettplager

Abstract

Bakgrunn: Barndom har fått økt anerkjennelse som grunnlag for voksenhelse. Samtidig står lidelser knyttet til muskel- og skjelettplager som en av hovedårsakene til sykdomsbyrde. Sammenhengen mellom barndom og muskel- og skjelettplager hos voksne er derimot mindre forstått. Studiens overordnende mål var å undersøke betydningen av opplevd barndom hos pasienter med muskel- og skjelettplager som oppsøker fysioterapi. Metode: Pasienter med muskel-og skjelettplager (n=724) som oppsøkte en fysioterapeut i primærhelsetjenesten besvarte digitale spørreskjema ved baseline og 3 måneders oppfølging. Barndomsvariabelen ble innhentet gjennom spørsmålet «Når du tenker på barndommen/oppveksten din, vil du beskrive den som:», og besvart på en skala fra veldig god til veldig vanskelig. Baselinevariabler ble benyttet for å sammenligne biopsykososiale pasientkarakteristikker stratifisert etter god, middels og vanskelig opplevd barndom Helserelatert livskvalitet (HRQoL) ble benyttet som behandlingsutfall ved 3 måneder. Lineær regresjon ble benyttet for å estimere sammenhengen mellom opplevd barndom og livskvalitet ved 3 måneder. Resultater: Av pasientutvalget rapporterte 83,7% om god-, 9,2% om middels-, og 6,9% om vanskelig opplevd barndom. Pasienter med dårligere opplevelse av egen barndom hadde høyere forekomst av psykiske plager, lavere arbeidsevne, flere smertesteder, høyere smerteintensitet og lavere daglig aktivitetsnivå enn pasienter med bedre opplevd barndom. Det var størst forskjeller mellom barndomsgruppene ved psykiske plager, arbeidsevne og aktivitetsnivå, sammenlignet med smertevariablene. Gruppen med vanskelig opplevd barndom hadde også lavere helserelatert livskvalitet ved baseline, med vedvarende forskjeller mellom gruppene ved 3 måneder oppfølging. Sammenlignet med pasienter med god opplevd barndom, hadde pasienter med middels opplevd barndom (β=-0,06, 95% KI: -0,10; -0,02), og vanskelig opplevd barndom (β=-0,09, 95% KI: -0,13; -0,04) svakere livskvalitet ved 3 måneder selv etter justering for konfunderende faktorer. Konklusjon: Det ble observert en doseavhengig trend mellom opplevd barndom og biopsykososiale pasientkarakteristikker, samt behandlingsutfall ved 3 måneders oppfølging. Gradvis dårligere barndomsopplevelse var assosiert med gradvis dårligere utfall av pasientkarakteristikker og livskvalitet. Studien beskriver robust assosiasjon mellom barndom og helserelatert livskvalitet, og indikerer et behov for å prioritere tidlig innsats og anerkjennelse av barndom som individualisert tilpasning i fysioterapi.

Background: The influence of childhood on adult health, has gained increased recognition. Meanwhile, musculoskeletal pain disorders are presented as one of the leading causes of disease burden in adults. The relationship between patients’ perception of own childhood experiences and musculoskeletal disorders in adulthood remains less understood. The aim of the study was to examine the influence of childhood experience among patients with musculoskeletal pain seeking physiotherapy. Methods: Patients with musculoskeletal pain (n=724) who seek physiotherapy in primary care completed digital questionnaires at baseline and 3-month follow-up. The childhood variable was obtained through the question 'When you think of your childhood, would you describe it as:', and answered on a scale from very good to very difficult. Baseline variables were used to compare biopsychosocial patient characteristics stratified by good, moderate, and difficult childhood experience. Health-related quality of life (HRQoL) was used as the treatment outcome at 3 months. Linear regression was used to estimate the association between the childhood and quality of life at 3 months. Results: Among the patients included, 83.7% described their childhood as good, 9.2% as moderate, and 6.9% as difficult. Patients with poorer childhood experience had a higher prevalence of psychological distress, lower work ability, more pain sites, higher pain intensity, and lower daily activity levels compared to those with better childhood experience. The greatest differences between the childhood groups were observed in phycological distress, work ability, and activity levels, compared to the pain variables. Patients with difficult childhood experience also had lower quality of life at baseline, with persistent differences between childhood groups at the 3-month follow-up. Compared to patients who experienced their childhood as good, patients with moderate (β=-0.06, 95% CI: -0.10; -0.02) and difficult childhood experience (β=-0.09, 95% CI: -0.13; -0.04) had weaker quality of life at 3 months follow-up even after adjusting for confounders. Conclusion: A dose-dependent trend was observed between patients experience of their childhood and biopsychosocial patient characteristics, as well as treatment outcomes at the 3-month follow-up. Gradually poorer perceived childhood was associated with gradually worse outcomes related to patient characteristics and quality of life. This study describes a robust association between childhood experience and health-related quality of life. These findings indicate a need to prioritize early intervention and recognition of the patient's childhood as part of a patient-centered approach in physical therapy.