Rekviem - fra rite til kunstform

Abstract

Gjennom tidene har mennesker hatt ulike riter og skikker dedikert til alle deler av livet. Det er riter dedikert til ting som bryllup, fødsel, og ikke minst død. Når det kommer til døds riter, har det blitt gjort på utallige mange måter i ulike tider og kulturer. I Vesten er det spesielt en død rite som har satt sitt preg på kulturen, nemlig dødsmessen med navn rekviem. Rekviemmessen tok rot i middelalderen, en tid med mye død og sykdom. Katolisismen sto sterkt i Europa, og folket trengte en trøst og et håp blant så mye død. Med et utgangspunkt i en ordinær nattverds messe, tar rekviemessen i bruk en del andre liturgiske tekster som Dies Irae og Offertorium. Disse tekstene tar for seg den store dommedagen som katolikkene tror kommer til alle en dag, der Gud slår ned sin store hånd og alle blir dømt for sine synder. Rekviemessens ble utført som en død rite for å hjelpe den dødes sjel ut av skjærsilden, og skåne Guds dom under dommedagen. Musikalsk går rekviem hånd i hånd med den musikalske stilen gregorianikken som fant sted under middelalderen. Rekviemmessen utviklet seg gjennom kunstmusikkens epoker, med gikk etter hvert fra å være en katolsk rite til en egen kunstform. Rekviemverk ble komponert av diverse komponister, kun med tanke på å bli til konserter. Flere av disse rekviem verkene har svært varierende uttrykk, og inneholder ikke alltid samme liturgiske tekster. To komponister med svært ulike tolkninger av disse tekstene, og kunstformen som en hel, er Wolfang Amadeus Mozart og Gabriel Fauré. Begge har to svært kjente rekviem verk med totalt ulik atmosfære. I hvor stor grad kan deres religiøse bakgrunn og/eller deres personlige forhold til døden ha påvirket verkene de har skapt?

Throughout the ages, humans have had various rites and customs dedicated to all parts of life. There are rites dedicated to things like weddings, births, and not least death. When it comes to death rites, it has been done in countless ways in different times and cultures. In the West, there is one death rite in particular that has left its mark on culture, namely the death mass called requiem. The requiem mass took root in the Middle Ages, a time of much death and illness. Catholicism was strong in Europe, and the people needed comfort and hope among so much death. Based on an ordinary communion mass, the requiem mass uses a number of other liturgical texts such as Dies Irae and Offertorium. These texts deal with the great day of judgment that Catholics believe will come to everyone one day, when God strikes down his great hand and everyone is judged for their sins. Requi Mass was performed as a dead rite to help the dead man's soul out of purgatory, and spare God's judgment during the Day of Judgment. Musically, the requiem goes hand in hand with the musical style of Gregorianism that took place during the Middle Ages. The requiem mass developed through the eras of art music, and eventually went from being a Catholic rite to a separate art form. Requiem works were composed by various composers, only with a view to becoming concerts. Several of these requiem works have very varying expressions, and do not always contain the same liturgical texts. Two composers with very different interpretations of these texts, and the art form as a whole, are Wolfang Amadeus Mozart and Gabriel Fauré. Both have two very well-known requiem works with totally different atmospheres. To what extent can their religious background and/or their personal relationship with death have influenced the works they have created?