Show simple item record

dc.contributor.advisorLars Øystein Ursin
dc.contributor.authorEirik Engene
dc.date.accessioned2024-07-17T17:19:51Z
dc.date.available2024-07-17T17:19:51Z
dc.date.issued2024
dc.identifierno.ntnu:inspera:188206788:107890619
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3141939
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractDenne bacheloroppgaven tar for seg hvorvidt positiv særbehandling kan rettferdiggjøres i lys av Thomas Sowell’s tenkning. Teksten tar utgangspunkt i den norske konteksten til bruk av positiv særbehandling, for så å gå videre med å diskutere hvilke former for positiv særbehandling som kan være rettferdiggjøres. Det trekkes frem at årsaken til at man tenker at positiv særbehandling er rettferdig eller ikke, kommer ut av at man har ulike typer rettferdighetsyn. Det gjøres et skille mellom tradisjonell rettferdighet og sosial rettferdighet. Det er to ulike menneskesyn som ligger til grunn for disse to rettferdighetssynene. Nemlig det begrensede synet som hører til tradisjonell rettferdighet, og det ubegrensede synet som hører til sosial rettferdighet. Likebehandlingsprinsippet som kommer ut av det tradisjonelle rettferdighetssynet, og dette prinsippet står i konflikt med likestillingsprinsippet som hører til sosial rettferdighet. Når vi stiller spørsmålet: kan positiv særbehandling rettferdiggjøres? - vil man under det begrensede synet si at det ikke er rettferdig. Derimot i det ubegrensede synet vil man si at det er rettferdig. Likestillingsprinsippet vil i dette tilfelle være mer viktig en likebehandlingsprinsippet. Dette trekkes frem som relevant om hvorvidt positiv særbehandling kan rettferdiggjøres fordi det er det som ligger til grunn for at man tilbøyelig til å tenke en vei eller annen om saken.
dc.description.abstract
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleKan positiv særbehandling rettferdiggjøres?
dc.typeBachelor thesis


Files in this item

FilesSizeFormatView

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record