Uaktsomhet i kroppsøving: En kritisk diskursanalyse av rettsavgjørelser

Abstract

Denne studien er designet som en dokumentanalyse. Artikkelen undersøker hvordan uaktsomhet konstrueres i rettsavgjørelser hvor læreres handlinger i kroppsøving er vurdert som uaktsomme. Domstolene representerer den dømmende makten i Norge, og i erstatningssaker vurderer domstolene hvorvidt noen har skyldansvar for en annens skade. Norman Faircloughs kritiske diskursanalyse er det utvalgte metodologiske rammeverket som benyttes til å ramme inn studien og analysere rettsavgjørelsene. Artikkelen retter oppmerksomheten mot diskurser som konstruerer uaktsomhet i domstolenes begrunnelser. Resultatene viser at rettsavgjørelsene bæres av en juridisk genre, som trekker på diskurser om kroppsøving, risiko og handlingsnormer i kroppsøving. Rettsavgjørelsene synes å fremme en til dels deduktiv undervisningspraksis og at risikovurdering og kontroll med elever har prioritet. For kroppsøving kan det innebære at bevegelsesaktiviteter uten tydelige regler, mangelfull planmessig progresjon og utforskning og øving uten tydelig instruksjon forstås som uforsvarlig. Videre tegnes fysisk størrelse å utgjøre en risiko i faget. En av hovedhensiktene i erstatningsrett er prevensjon. Fra et kroppsøvingsfaglig perspektiv stilles det spørsmål til konsekvensene av disse rettsavgjørelsene og hva de kan medføre for kroppsøvingsfaget.

This study is designed as a document analysis. The article examines how negligence is constructed in court decisions where teachers’ actions in physical education are assessed as negligent. The courts represent the judicial power in Norway and in tort cases, the courts assess whether someone is liable for someone else’s damage. Norman Fairclough’s critical discourse analysis is the selected methodological framework used to frame the study and analyze the court decisions. The article draws attention to discourses that construct negligence in the courts’ decisions. The results show that the decisions are carried by a legal genre, which draws on discourses about physical education, risks, and norms for action in physical education. The court decisions seem to promote a partly deductive teaching practice and that risk assessment and control with pupils have priority. For physical education, it can mean that movement activities without clear rules, insufficient planned progression and exploration and practice without clear instructions are understood as negligent. Furthermore, physical size is considered to pose a risk in the subject. One of the main purposes of tort law is prevention. From a physical education professional perspective, questions are asked about the consequences of these legal decisions and what they may entail for physical education.