| dc.description.abstract | Bakgrunn
Ungdomsperioden er for mange en krevende fase i løpet av livet, og det er i denne perioden grunnlaget for god helserelatert atferd dannes. Samtidig er fysisk inaktivitet og psykiske plager hos ungdom to store folkehelseutfordringer i Norge. Deltakelse i organisert idrett har vist seg å spille en sentral rolle for ungdoms fysiske aktivitetsnivå og psykiske helse. På bakgrunn av dette var hensikten med denne masteroppgaven å undersøke sammenhengen mellom frekvensen av deltakelse i organisert idrett og psykisk helse i form av symptomer på depresjon og psykisk velvære blant ungdom. Formålet var også å undersøke forskjeller basert på kjønn og aldersrelaterte variasjoner når det gjaldt ungdommens deltakelse i organisert idrett og deres psykiske helse.
Metode
Studien baserte seg på data fra en spørreundersøkelse med et kvantitativt tverrsnittdesign fra prosjektet «Oppvekst i bygder 2016». Utvalget besto av 1233 respondenter i alderen 13-19 år. Analysene av dataene inkluderte bruk av deskriptiv statistikk, t-test, korrelasjonsanalyse og multippel lineær regresjonsanalyse. T-tester ble benyttet for å undersøke eventuelle kjønn- og aldersforskjeller i deltakelse i organisert idrett, symptomer på depresjon og psykisk velvære. I t-testene ble aldersvariabelen delt inn i to aldersgrupper: Ungdomsskoleelever (13-15 år) og videregående skoleelever (16-19 år). Korrelasjon- og multippel lineær regresjonsanalyse ble benyttet for å undersøke sammenhengen mellom deltakelse i organisert idrett og symptomer på depresjon, samt psykisk velvære. Det ble i regresjonsanalysene justert for kjønn, alder, sosioøkonomisk status og stress.
Resultater
Guttene og ungdomsskoleelevene deltok i signifikant større grad i organisert idrett og rapporterte lavere nivå av symptomer på depresjon, sammenlignet med jentene og videregående skoleelevene. For psykisk velvære rapporterte guttene signifikant høyere nivå enn jentene, men når det gjaldt ungdomsskoleelevene og videregående skoleelevene var det ingen signifikant forskjell. Korrelasjon- og regresjonsanalysene viste at økt deltakelse i organisert idrett hadde signifikant positiv assosiasjon med psykisk velvære og signifikant negativ assosiasjon med symptomer på depresjon både i de ujusterte og justerte modellene.
Konklusjon
Resultatet i denne studien samt tidligere forskning tyder på at deltakelse i organisert idrett har positiv sammenheng med ungdoms psykiske helse. Den organiserte idretten kan av den grunn spille en viktig rolle i å fremme god psykisk helse og forebygge psykiske helseplager hos ungdom. Funnene understreker et behov for å legge til rette for gode inkluderende idrettstilbud rettet mot å opprettholde eller øke deltakelse i organisert idrett, spesielt for jenter og videregående skoleelever. Ytterligere forskning er nødvendig for å undersøke hvordan ulike aspekt ved deltakelse i organisert idrett virker inn på ungdoms psykiske helse. | |
| dc.description.abstract | Background
Adolescence may be a demanding phase in life for many, and during this period the foundation of good health related behavior is formed. Simultaneously, physical inactivity and mental health issues among youths are two extensive public health challenges in Norway. Participation in organized sports has been shown to play a central role in young adolescents’ physical level of activity and mental health. Based on this, the aim of this master thesis was to examine the association between the frequency of participation in organized sport and mental health in terms of symptoms of depression and mental well-being among adolescents. In addition, the purpose was to examine differences based on gender and age-related variations in organized sports, symptoms of depression and mental well-being.
Method
The study was based on data collected from a survey with a quantitative cross-sectional design from the project «Oppvekst i bygder 2016».The sample of the study consisted of 1233 respondents in the age of 13-19 years. The analyses included descriptive statistics, t-test, correlation analyze and multiple linear regression analyses. T-tests were used to investigate gender- and age differences in participation in organized sports, symptoms of depression and mental well-being. In the t-test, the age variable was categorized into two age groups: Junior high school students (13-15 years) and senior high school students (16-19 years). Correlation and multiple linear regression analyses were used to examine the association between participation in organized sports and symptoms of depression, as well as mental well-being. The regression analyses were adjusted for gender, age, socioeconomic status, and stress. '
Results
A significantly higher proportion of boys and junior high school students reported that they participated in organized sports, compared to the girls and the senior high school students. In regards of mental well-being, the boys reported significant higher mental well-being than the girls, but there was no difference between junior and senior high school students. Correlation- and regression analyses showed that higher participation in organized sports was significant positive association with mental well-being and significant negative association with symptoms of depression, both in the unadjusted and the adjusted models.
Conclusion
The results in this study along with previous research indicate that participation in organized sports has a positive effect to adolescents mental health. The organized sports could play an important role in promoting good mental health and prevent mental health issues among adolescents. The findings also emphasize the importance of facilitating for good and including offers in the organized sports to maintain or increase participation in organized sports, especially among girls and senior high school students. Further research is needed to investigate how different aspects of participation in organized sports affects adolescents mental health. | |
