Fra barnevensinstitusjon til voksenliv.

Abstract

Denne oppgaven fokuserer på institusjonsungdommers erfaringer med overgangen til voksenlivet. Det er kjent at barnevernet forsøker å unngå institusjonsplasseringer. I tilfeller hvor barnet har store utfordringer og behov for stabilitet og tett oppfølging vil en slik plassering være hensiktsmessig. Unge med store utfordringer og behov vil kunne ha behov for ekstra oppfølging i overgangen til voksenlivet. Denne oppfølgingen kan ungdommene få gjennom å samtykke til barnevernets ettervernstiltak.

For å belyse overgangen til voksenlivet og hvordan ettervernstiltak bistår ungdommene i overgangen, har jeg valgt å fokusere på teamene relasjoner, sosial støtte og medvirkning. Disse temaene anses som viktig for ungdommene selv og i arbeidet med ettervern.

Det kommer frem at ungdommene opplever overgangen til voksenlivet som vanskelig og utfordrende. Flere beskriver overgangen som brå, og opplever å ikke få den oppfølgingen de ønsker eller trenger. Overgangen preges av flere bekymringer som understreker ungdommenes behov for sosial støtte fra barnevernet. Ungdommene kan ha flere utfordringer, med et lite nettverk av relasjoner og mennesker som kan bistå både praktisk, økonomisk og emosjonelt i overgangen til voksenlivet, slik ungdom ellers har. Barnevernets rolle blir dermed viktig da dette anses for enkelte ungdommer som deres eneste trygghet i livet. De vil dermed måtte jobbe mot å finne gode relasjoner som kan vedvare og bygge nettverk for ungdommene slik at de har noen å støtte seg til videre i livet.

Ungdommers tanker og meninger er viktig i arbeidet med ettervern. Gjennom ungdommenes medvirkning har man forutsetningene for å kunne lage det beste tiltaket tilpasset for den enkelte ungdommen. Dette forutsetter at ungdommene har fått tilstrekkelig informasjon om egen situasjon og tiltaket. Det tyder likevel på at flere av ungdommene ikke får nok informasjon om tiltaket, noe som kan resultere i at færre samtykker til ettervern. Ettervern har derimot vist å ha en positiv effekt på ungdommene, og man bør derfor satse mer på tiltaket samt å videreutvikle det.

This thesis focuses on the youths living in child welfare institution and their experiences with the transition to adulthood. It is known that Child Welfare Services want to avoid institutional placements. In cases where the children have a major challenges and need stability and close follow-up these placement can be suitable. Youths with major challenges and needs may therefore need extra monitoring in the transition to adulthood. Youths can get this follow-up when they consent to aftercare from Child Welfare Services.

To shed a light on the transition to adulthood and how the aftercare assists the youths in the transition I have chosen to focus on the themes relationship, social support and participation. These themes are considered important for the youths themselves and the work with aftercare.

It shows that the youths experience the transition to adulthood hard and challenging. Several describe the transition as abrupt and experiences that they do not get the follow-up that they wish for or need. The transition is characterized by several concerns which emphasizes the need for social support from the Child Welfare Services. The youths may have several challenges and a small network of relationships and people who can assist both practically, financially, and emotionally in the transition to adulthood. The role of welfare services is important since it is considered by some youths to be their only security in life. They will therefore have to work towards finding good relationships that can last and focus on building networks for the youths, so they have someone to lean on later in life.

The youths thoughts and opinions are important in the aftercare work. Through the youths participation, the social workes have the means to be able to crate the most appropriate measure adapted for the individual youth. This assumes that the youths have received sufficient information about their own situation and about the measure. Nevertheless, there is a theory that some of the youths do not get enough information about the measure, which results in a lower rate of youths saying yes. Aftercare, on the other hand, has been shown to have a positive effect on youths, and one should therefore invest more in the measure and develop it.