| dc.description.abstract | Siden 1980-tallet har fortetting vært en strategi for bærekraftig byutvikling og planlegging. Fortettingen skjer gjennom transformasjon av gamle havne- og industriområder i byene. I dag er det i den vestlige verden ofte et ønske om å integrere disse mer inn i byens struktur som en del av handel, administrasjon og bosetning. Transformasjon av havneområder er en del av fortettingsstrategier for å planlegge byene på en mer bærekraftig måte. For å undersøke slike transformasjonsprosesser i praksis, har jeg valgt å fokusere på Nyhavna i Trondheim og Dokken i Bergen. Begge er eksempler på transformasjon av gamle havneområder, mens strategien for planprosessen er ulik. For slike prosesser må planleggerne finne løsninger på fremtidige usikkerheter. I oppgaven ønsker jeg å finne svar på hvilke muligheter og begrensinger som kan være sentrale i utviklingen av disse to områdene. En sentral begrensning for Dokken er at området i dag er en stor internasjonal kai med stor trafikk av både gods, biler og passasjer. Nyhavna derimot er et relativt åpent havneområde der store deler allerede er allment tilgjengelig.
Oppgaven ønsker å undersøke hvilken rolle planleggeren bør ha i slike transformasjonsprosesser for å ha en større kontroll planutviklingen for å sikre at Dokken og Nyhavna blir områder for alle. Det vil være viktig at planleggeren har en aktiv og sterk rolle i den langsiktige transformasjonen. Oppgaven ønsker å gå mer i dybden for å undersøke hvordan planleggerne kan ta i bruk adaptive, transformative og responsive strategier for å håndtere usikkerhet i utviklingen av Nyhavna og Dokken. | |
| dc.description.abstract | Since the 1980s, densification has been a strategy for sustainable urban development and planning. Densification takes place through the transformation of old port and industrial areas in the cities. Today, in the western world, there is often a desire to integrate these more into the city's structure as part of trade, administration, and settlement. Transformation of port areas is part of densification strategies to plan the cities in a more sustainable way. To investigate such transformation processes in practice, I have chosen to focus on Nyhavna in Trondheim and Dokken in Bergen. Both are examples of the transformation of old port areas, while the strategy for the planning process is different. For such processes, planners must find solutions to future uncertainties. In the thesis, I want to find answers to which opportunities and limitations may be central to the development of these two areas. A central limitation for Dokken is that the area is today a large international quay with a large traffic of goods, cars and passengers. Nyhavna, on the other hand, is a relatively open harbor area where large parts are already generally accessible.
The task wants to examine what role the planner should have in such transformation processes to have greater control over the planning development to ensure that Dokken and Nyhavna become areas for everyone. It will be important that the planner has an active and strong role in the long-term transformation. The assignment wants to go more in-depth to investigate how the planners can adopt adaptive, transformative, and responsive strategies to deal with uncertainty in the development of Nyhavna and Dokken. | |
