Overforbruk av bildediagnostiske undersøkelser: Strategier for å redusere overforbruket innenfor bildediagnostikk i Norge

Abstract

Abstrakt Introduksjon: Overutnyttelse av bildediagnostikk har blitt veldig relevant i dagens helsevesen, da det er beregnet at mellom 20 - 50% av alle bildeundersøkelser som blir tatt i Norge er av lav-verdi. Dette gir konsekvenser i form av lengre ventetider, som videre medfører dårligere pasientsikkerhet. Hensikten med denne oppgaven er å belyse dagens overforbruk av bildediagnostikk som en utfordring, og presentere ulike eksempler på strategier som kan bidra til at overforbruket kan reduseres.

Metode: Denne studien er en kvalitativ litteraturstudie. Det ble gjennomført flere litteratursøk i databasene PubMed og BMC medical imaging. Vi hadde 10 søkeord som ble brukt i åtte ulike søkekombinasjoner. Etter søkene satt vi igjen med sju norske studier. Det ble gjennomført analyse av artiklene ved hjelp av Evans analysemodell.

Resultat: De viktigste driverne til bildediagnostikk som ble identifisert var; lett tilgang til bildemodaliteter, defensiv medisin, tidspress, dårlige henvisninger, utfordringer med retningslinjer og dårlige kommunikasjonslinjer. Noen av strategiene som ble presentert fra fagartiklene var å forbedre kunnskapen om bildediagnostikk blant helsepersonell og pasienter, samt forbedre kommunikasjonslinjer mellom avdelinger. For at de foreslåtte strategiene skal ha en innvirkning, må det skje som en helhetlig prosess gjennom hele helsevesenet.

Diskusjon: Strategiene som ble presentert i resultatene ble videre diskutert opp mot en rapport fra Helsedirektoratet. Flere av strategiene fra artiklene var lik de som ble foreslått fra Helsedirektoratet. Disse strategiene var klinisk beslutningstøtte, redusere antall henvisninger med manglende berettigelse, samt øke utnyttelsen av retningslinjer. Noen av strategiene har blitt testet ut i andre land, og har gitt flere positive effekter. Klinisk beslutningstøtte, sjekklister for henvisninger, forbedret informasjonsutveksling mellom institusjoner, samt intensiv markedsføring for å øke bevisstheten om berettigelse er blant disse. Ettersom studiene viser flere positive aspekter av strategiene, kan Norge ta lærdom av disse.

Abstract Introduction: Overutilization of medical imaging has become a highly relevant issue in today’s health care system, with estimates suggested that 20 - 50% of all imaging examinations conducted in Norway are of low value. This results in longer wait times and poorer patient safety. The purpose of this essay is to highlight the current overuse of medical imaging as a challenge and to present various strategies that can reduce this overuse.

Method: This study is a qualitative literature review. Multiple searches were conducted in databases such as PubMed and BMC medical imaging. We used 10 search terms in eight different combinations. After the searches, we ended up with seven Norwegian studies. The articles were analyzed using Evans’ analysis model

Results: The key drivers of imaging overuse that were identified included easy access to imaging modalities, defensive medicine, time pressure, poor referral, challenges with guidelines, and poor communication lines. Some of the strategies presented in the articles included improving knowledge about medical imaging among healthcare professionals and patients, as well as improving communication between different departments. For the proposed strategies to have an impact, they must be implemented as a comprehensive process throughout the healthcare system.

Discussion: The strategies from the results were discussed in relation to a report from the Norwegian Directorate of Health. The findings from the report included reducing the number of referrals with insufficient justification, establishing a common image storage system, implementing clinical decision support, and increased adherence to guidelines with input from professionals. Several international studies point to various strategies that have had a positive effect, such as clinical decision support, referral checklists, improved information-exchange between institutions, and intensive marketing to raise awareness of justification. As these studies demonstrate several positive aspects of the strategies, Norway should take this knowledge.