Sosial Tillit og Naturkatastrofer i Europa: En Kvantitativ Regresjonsanalyse

Abstract

Denne oppgaven har undersøkt hvilken effekt naturkatastrofer har på en flerdimensjonal forståelse av sosial tillit i Europa, i sammenheng med villigheten til å samarbeide i kriser. Problemstillingen er: Hvilken innvirkning har erfaring med naturkatastrofer på opplevelsen av om folk flest er troverdig, rettferdige og hjelpsomme i Europa, og hva er funksjonen til tillit i krisesituasjoner som krever kollektiv handling? Den metodiske tilnærmingen er en flernivåregresjonsanalyse i tillegg til en standard lineær regresjonsanalyse. Statistisk signifikans og konfidensintervaller brukes for å sikre at effekten ikke tilskrives tilfeldigheter. Datagrunnlaget består av ESS-runde 1 til 9, og naturkatastrofene er fra 2002 til 2019 og er hentet fra EM-DAT. De avhengige variablene måler om folk flest er til å stole på, rettferdige og hjelpsomme. De uavhengige variablene som er hentet fra ESS består av fire politiske variabler, fire sosiale variabler og tre kontrollvariabler for å unngå utelatelsesfeil. Den uavhengige variabelen som brukes for å se effekten av naturkatastrofer er basert på respondentene som har deltatt i ESS i samme region ikke mer enn et år etter en naturkatastrofe. Videre er variabler som spesifiserer katastrofetype inkludert. Funnene viser at naturkatastrofer generelt har en positiv effekt på tillit, og ingen effekt på rettferdighet eller hjelpsomhet. Flom har en positiv påvirkning på både tillit og rettferdighet. Assosiasjonen mellom hjelpsomhet og storm er negativ, mens trøke har en positiv innvirkning på hjelpsomhet. Politisk tillit har en positiv signifikant virkning på sosial tillit, og følelsen av utrygghet har en negativ effekt. Resultatene viser at det er en merkbar forskjell mellom land, men andre variabler må inkluderes for å gi et bedre bilde av hva som påvirker sosial tillit. Oppgaven bekrefter at tillit er stabilt over tid, og diskuterer derfor hvordan de andre variablenes effekt kan påvirke ulike samarbeidssituasjoner, spesielt med hensyn til kriser. Håndteringen av ettervirkningene til en naturkatastrofe og ressursmangler er avhengig av samarbeid, og kollektiv handling. For å unngå en sosial felle er tillit nødvendig da mennesker må stole på at andre velger samarbeid, men å stole på andre er ikke et enkelt valg da det innebærer risiko og villigheten til å sette seg i en sårbar situasjon. Funnene er diskutert i lys av ulike forståelser og forventinger til tillit, kollektive perspektiv, sosial kapital og sosiale dilemma, samt risiko og sårbarhet med tanke på valg og kriser.

This thesis examines the impact of natural disasters on a multidimensional understanding of social trust in Europe, in relation to the willingness to cooperate in crises. The research question is: What impact do experiences with natural disasters have on perceptions of whether most people are trustworthy, fair, and helpful in Europe, and what is the role of trust in crisis situations that require collective action? The methodological approach involves multilevel regression analysis in addition to standard linear regression analysis. Statistical significance and confidence intervals are used to ensure that the effects are not attributed to randomness. The data includes ESS rounds 1 to 9, and the natural disasters are from 2002 to 2019, sourced from EM-DAT. The dependent variables measure whether most people are trustworthy, fair, and helpful. The independent variables from ESS include four political variables, four social variables and three control variables are included to avoid omission errors. The independent variable used to examine the effect of natural disasters is based on respondents who participated in the ESS in the same region no more than one year after a natural disaster. Additionally, variables that specify the type of disaster are included. The findings show that natural disasters generally have a positive effect on trust, and no effect on fairness or helpfulness. Floods have a positive impact on both trust and fairness. The association between helpfulness and storms is negative, while drought has a positive impact on helpfulness. Political trust has a significant positive effect on social trust, and a feeling of insecurity has a negative effect. The results indicate noticeable differences between countries, but other variables need to be included for a more comprehensive understanding of what influences social trust. The thesis confirms that trust is stable over time and therefore discusses how the effects of other variables can influence different cooperation situations, especially in crisis contexts. Managing the aftermath of a natural disaster and resource shortages depends on cooperation and collective action. To avoid a social trap, trust is necessary as people must rely on others to choose cooperation, but trusting others is not a simple choice as it involves risk and the willingness to place oneself in a vulnerable situation. The findings are discussed in light of various understandings and expectations of trust, collective perspectives, social capital, and social dilemmas, as well as risk and vulnerability in terms of choices and crises.