Tysk kontroll over Norges hovedstad under okkupasjonstiden En samtidsarkeologisk studie over materialitet, ideologi og minne

Abstract

Den 9. april 1940 ble Norge okkupert av Tyskland. Dette var en godt planlagt operasjon og tyskerne hadde store planer for hvordan Norge skulle bli en sentral del av det tredje riket. Norge skulle bli både en kulturell og strategisk militær del av Hitlers nye verden. En konsekvens av den tyske okkupasjonen av Norge var en massiv utbygging av veier, jernbane, flyplasser, brakkeleirer, fangeleirer og kystfort. Byggeprosjektene ble gjennomført både av vanlige arbeidere og av krigsfanger, ofte fra andre okkuperte land, som Polen, Sovjetunionen og Jugoslavia. Samtidig ble det i de største byene rekvirert en stor mengde bygg for å huse de mange tyske virksomhetene. Mange av de rekvirerte og nye byggene og anleggene eksisterer fortsatt. Likevel er de materielle levningene fragmentert på grunn av ulike faktorer. Noen av byggene ble i etterkrigstiden brukt til militære eller sivile formål og hadde derfor ingen vern eller fredning i etterkant av okkupasjonen. Andre bygg og anlegg er i dag enten i ruiner, etterlatt eller totalt fjernet. Den tyske tilstedeværelsen var størst i Oslo, Norges hovedstad. Det var i Oslo Tyskland skulle etablere de største tyske virksomhetene og det var herfra Reichskommissar Josef Terboven skulle styre landet. Oslo var også byen hvor de tyske soldatene ble innkvartert før de ble sendt videre til andre steder i Norge eller til krigsfronten i andre land. Det ble derfor satt opp store brakkeleirer i Oslo-området parallelt med at hoteller, skoler og lignende ble rekvirert for å huse de mange soldatene. Bybildet i hovedstaden ble drastisk endret under krigsårene, det ble et bybilde med stor tysk tilstedeværelse i form av tyske soldater, men også i form av propaganda og tysk symbolisme. Denne masteroppgaven er en del av det interdisiplinære forskningsprosjektet Painful Heritage- Cultural Landscapes of the Second World war in Norway. Phenomenology, Lessons and Heritage management. Oppgaven skal bidra til dette prosjektet ved å undersøke, analysere og identifisere et utvalg bygg og anlegg i Oslo som ble brukt og formet av okkupasjonsmakten. For å danne et helhetlig bilde av den tyske tilstedeværelsen i Oslo har følgende bygg blitt identifisert til analysen: Grini fangeleir, Victoria Terrasse, Møllergata 19, Akershus festning, Amerikalinjens kai, Fornebu flyplass, Villa Grande og den sentrale aksen bestående av Slottet, Universitetet, Stortingsbygningen. Oppgaven undersøker eiendommene gjennom visuell landskapsanalyse, analyse av material kombinert med fenomenologisk landskapsanalyse. Disse analysene belyser at tyskernes valg av eiendommer ikke var tilfeldige, men at eiendommene ble tatt i bruk på grunn av deres praktiske egenskaper på lik linje som deres ideologiske og politiske tilknytning til landskapet og samfunnet. I en større sammenheng viser dette til hvordan tyskerne brukte bygninger i Oslo som verktøy for den tyske propagandaen.

On the 9th. of April 1940, Norway was invaded by Germany. This was a well-planned operation where the Germans had big plans for Norway becoming a central part of the Third Reich. Norway was to become both a cultural and strategic part of Hitler's new world. A consequence of the German occupation of Norway was the extensive construction of roads, railways, airfields, harbors, barracks camps, prison camps, and coastal forts along the North Atlantic. The construction of new infrastructure was carried out both by ordinary workers but also by prisoners of war, often from other countries at war, such as Poland, the Soviet Union and Yugoslavia. At the same time, a large number of buildings were requisitioned in the largest cities to house the many German organizations. Many of the requisitioned and newly constructed buildings and facilities still exist today. Nevertheless, the material remains are fragmented due to various factors. Some of the buildings were used for military or civilian purposes in the post-war era and therefore had no political conservation. Other material remains are either in ruins today, left behind to erode or are completely removed. The German presence was greatest in Oslo, Norway's capital. It was from Oslo that Germany was to establish the largest German organizations, and it was from here that Reichskommissar Josef Terboven would rule the country. Oslo was also the city where the German soldiers were quartered before they were sent on to other places in Norway or to the war front in other countries. Large barracks camps were set up in and around Oslo in parallel with the requisitioning of hotels, schools and other buildings to house the many German soldiers. The cityscape of the capital was drastically changed during the occupation, it became a cityscape with a large German presence both in the form of German soldiers, but also in the form of propaganda and German symbolism. This master's thesis is part of the interdisciplinary research project Painful Heritage - Cultural Landscapes of the Second World War in Norway. Phenomenology, Lessons and Heritage management. The thesis will contribute to this project by investigating, analysing and identifying a selection of buildings and facilities in and around Oslo that were used and shaped by the occupying forces. To form a complete picture of the German presence in Oslo, the following buildings have been identified for the analysis: Grini fangeleir, Victoria Terrasse, Møllergata 19, Akershus festning, Amerikalinjens kai, Fornebu flyplass, Villa Grande and the central axis consisting of Slottet, Universitetet and Stortingsbygningen. The thesis analyzes the properties through visual landscape analysis and material analysis combined with phenomenological landscape analysis. These analyses highlight that the German choice of properties was not random, but that the properties were adopted because of their practical characteristics as well as their ideological and political connection to the landscape and society. In a larger context, this refers to how the Germans used the Oslo buildings as propaganda tools. The German presence in Norway is well documented historically, but research on the material remains of the occupation is almost non-existent. This thesis will investigate the German presence in Oslo using the material remains as the main source. The thesis will establish what is left of material witnesses in order to answer how the Germans used and changed the various landscapes in Oslo. Contemporary archaeological analysis and investigation of the occupation's material culture can contribute to new knowledge and complement the historical sources by using the material remains as the main subject for research. The thesis also examines the status of the occupation's material remains in Norwegian social memory. With a phenomenological approach, I have explored the physical landscapes to experience and identify the past landscapes. Here, the thesis shows how the material witnesses have the power for new recollections and thus new knowledge of the past. The material remains will in this way help our generation as well as the next generations to feel connected to the past.