Hvordan påvirker traumebevisst omsorg livssituasjonen til enslige mindreårige flyktninger med fokus på psykisk helse?

Abstract

Enslige mindreårige flyktninger er en målgruppe som står i risiko for å møte på komplekse utfordringer grunnen den opplevelsen av fremmedgjøres og blir utrygg. I denne oppgaven ser jeg på effektiviteten med traumebevisst omsorg og hvordan det påvirker den psykiske helsen til målgruppen. Gjennom å se på fordelene og utfordringene med søkeprosessen, teorien og kriteriene satt for funn av kilder, skal dette brukes til å diskutere videre konseptet traumer og triggere, toleransevindu og ikke minst, grunnpilarene for tilnærmingen, nemlig trygghet, relasjoner og følesesregulering. Formålet med arbeidet er å støtte opp barn og unge som kommer fra en vanskelig, tøff situasjon, og har behov for støtte på alle mulig felt i livet, blant annet fysisk, psykisk, juridisk, økonomisk og sosialt. Disse faktorene som spiller i livssituasjonen henger som regel sammen, og ved bedring på en side ofte kan være forårsaket av, eller bidra til bedring på andre områder. Derfor har jeg presentert en rekke faktorer som spiller inn som er med å bidra til gode relasjoner, trygghet og trygge omgivelser, men også utfordringer som kan dukke opp i gjennomføring av tilnærmingen i samhandling med barn og unge. Det konkluderes at måten man forholder seg til enslige mindreårige flyktninger varierer sterkt, også når man møter dem med traumebevisst omsorg, siden hvordan de responderer til interaksjonen eller personen avhenger av faktorer som for eksempel personlighet, tidligere erfaring og holdninger. Det viser da seg selv at tilnærmingen i teorien skal bidra til effektiv praksis, er det slik at man er nødt til å tilpasse seg ut i fra andre forhold, og ta til betraktning at det ikke nødvendigvis alle barn og unge som har sterke belastninger etter å ha opplevd traumatiske hendelser, og om de har blitt utsatt med dette til å begynne med.

Unaccompanied minor refugees are a group at risk of encountering complex challenges due to the experience of alienation and insecurity. In this paper, I examine the effectiveness of trauma-informed care and how it affects the mental health of this group. By looking at the advantages and challenges of the search process, the theory and criteria set for finding sources, this will be used to further discuss the concept of trauma and triggers, the window of tolerance, and not least, the foundational pillars of the approach, namely safety, relationships, and emotional regulation. The purpose of the work is to support children and young people coming from difficult, tough situations, and who need support in all possible areas of life, including physical, psychological, legal, economic, and social. These factors playing into the life situation are usually interconnected, and improvement on one side can often be caused by, or contribute to improvement in other areas. Therefore, I have presented a range of factors that contribute to good relationships, safety, and safe environments, but also the challenges that can arise in the implementation of the approach in interaction with children and young people. It is concluded that the way one relates to unaccompanied minor refugees varies greatly, also when they are met with trauma-informed care, since how they respond to the interaction or person depends on factors such as personality, previous experiences, and attitudes. It then shows itself that although the approach in theory should contribute to effective practice, it is necessary to adapt based on other conditions, and to consider that not necessarily all children and young people have severe burdens after experiencing traumatic events, and if they have been exposed to this in the first place.