Vesten og Resten: Hvordan kan kritisk raseteori avdekke ulikheter blant innvandrergrupper i Norge?

Abstract

Denne bacheloroppgaven utforsker hvordan kritisk raseteori kan bidra til å avdekke og forstå ulikheter blant innvandrergrupper i norsk integreringspolitikk. Ved å anvende kritisk raseteori, undersøker oppgaven de strukturelle mekanismene som potensielt opprettholder rasisme og ulikhet gjennom integreringsloven og relatert politikk. Denne politikken kan ofte virke mot sin hensikt ved å forsterke skillelinjer mellom «vestlige» og «ikke-vestlige» innvandrere, og føre til kategorisering og marginalisering basert på etnisk og kulturell tilhørighet.

Hovedfunnene i oppgaven avdekker hvordan integreringspolitikken, utilsiktet, kan skjule rasistiske strukturer som ikke direkte adresserer eller tar stilling til de varierende utfordringene som innvandrere møter. Slike politiske tiltak, som foreldreveiledningsprogrammer, kan ha uønskede kategoriserende og rasialiserende effekter, ved å anta at innvandrere fra bestemte etniske grupper og ikke andre har behov for veiledning for å tilpasse seg foreldreskap på en måte som samsvarer med norske normer. Dette er noe som kan føre til stigmatisering og opprettholdelse av en «oss og dem» dikotomi. Oppgaven tar for seg flere elementer i integreringspolitikken som denne som har ulikhetsskapende effekter.

Konklusjonen i oppgaven understreker at kritisk raseteori effektivt bidrar til å avdekke hvordan integreringspolitikken, til tross for dens intensjoner om inkludering, kan forsterke eksisterende ulikheter og bidra til rasistiske strukturer. Oppgaven konkluderer med at ved å anerkjenne og verdsette kulturelt mangfold fremfor å undertrykke det, kan integreringspolitikk som bedre reflekterer og responderer på det faktiske mangfoldet av erfaringer og behov blant innvandrere, fremme en mer reell og meningsfull integrering i det norske samfunnet.

This bachelor thesis explores how critical race theory can help uncover and understand differences among immigrant groups in the Norwegian integration policy. By applying critical race theory, the thesis examines the structural mechanisms that potentially maintain racism and inequality through the integration law and related policies. This policy can often be counterproductive by reinforcing divisions between “Western” and “non-Western” immigrants, leading to categorization and marginalization based on ethnic and cultural affiliation.

The main findings of the thesis reveal how integration policy, unintentionally, may conceal racist structures that do not directly address or take a stance on the varying challenges that immigrants face. Such policy measures, like parenting guidance programs, can have unwanted categorizing and racializing effects by assuming that immigrants from specific ethnic groups, and not others, need guidance to adapt to parenthood in a manner that aligns with Norwegian norms, which can lead to stigmatization and the maintenance of an “us” and “them” dichotomy. The thesis addresses several elements of the integration policy that have inequality-creating effects.

The conclusion of the thesis emphasizes that critical race theory effectively reveals how integration policy, despite its intentions of inclusion, can reinforce existing inequalities and contribute to racist structures. The thesis concludes that by recognizing and valuing cultural diversity rather than suppressing it, integration policy that better reflects and responds to the actual diversity of experiences and needs among immigrants can promote more genuine and meaningful integration into Norwegian society.