Geografifagets rolle for undervisning av bærekraftig utvikling på videregående skole

Abstract

Bærekraftig utvikling har med god grunn blitt et sentralt tema i den nye læreplanen, Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Dette er et tema som vil gi elevene relevant kompetanse for å møte både dagens og fremtidens utfordringer. Formålet med denne masteroppgaven har vært å undersøke rollen som geografifaget har for undervisningen av bærekraftig utvikling på videregående skole. Intensjonen min har vært å finne ut om fagets rolle har blitt endret som følge av introduksjonen av den nye læreplanen, med hensyn til bærekraftig utvikling som ett av tre tverrfaglige temaer i LK20. Oppgaven drøfter temaer som er relevante i læreplanen for geografi, og relevant teori angående undervisning av bærekraftig utvikling. Dette blir undersøkt med tilknytning til undervisningspraksiser fra videregående skoler.

Oppgaven er basert på litteratur som belyser geografifagets rolle innen undervisning av bærekraftig utvikling. Dette inkluderer teori presentert av, blant annet, Holt-Jensen (2007, s. 19-20), som betegner geografi som et syntesefag, altså at det sammenkobler aspekter fra andre fag, og Eidsvik (2020), som argumenterer for fagets sentrale rolle innen utviklingen av essensielle kompetanser for bærekraftig utvikling. Disse diskuteres også med tilknytning til teori angående undervisning av bærekraftig utvikling uten fagspesifikk sammenheng, og undervisning om tverrfaglig undervisning. Dette gir et grunnlag for å argumentere for at geografi har i utgangspunktet et stort grunnlag for undervisning av bærekraftig utvikling, som diskuteres gjennom oppgaven.

Dataene har blitt generert gjennom kvalitative intervju, hvor fem geografilærere stilte som informanter, og delte sine tanker og erfaringer om temaet. Gjennom analyse av dataene, i lys av relevant teori, har både muligheter og utfordringer for faget blitt tydelige. Geografifagets potensial er belyst av sammenhengen i at bærekraftig utvikling er et tema som på noen vis er tilknyttet de fleste aspekter av faget. I følge Holt-Jensen (2007, s. 19.20), knytter geografi sammen naturvitenskap og samfunnsvitenskap, og har derfor en unik posisjon til å dekke alle tre dimensjoner innen bærekraftig utvikling. Utfordringene til å ta full nytte av disse mulighetene ligger i tidsaspektet, både for geografifaget i seg selv og på et tverrfaglig nivå.

Sustainable development has for good reason become a central topic in the new curriculum, Kunnskapsløftet 2020 (LK20). It is a topic that will provide the pupils with relevant competence for facing both contemporary and future challenges. The purpose of this master thesis has been to examine the role that geography as a discipline has for the education of sustainable development in the upper secondary school. My intention has been to find out whether or not the role of the discipline has been altered after the introduction of the new curriculum, with regards to sustainable development being one of three interdisciplinary issues in LK20. The thesis discusses topics that are relevant in the course guidelines of geography, and relevant theories regarding the teaching of sustainable development. This is examined in the light of teaching practices from upper secondary schools.

The thesis is based on literature highlighting the role that geography as a discipline has for the education of sustainable development. This includes theories presented by, among others, Holt-Jensen (2007, p. 19-20), who argues for geography as a discipline that ties together aspects from other disciplines, and Eidsvik (2020), who argues for the disciplines’ central role for the development of essential competences for sustainable development. These are also discussed in conjunction with theories regarding education for sustainable development without subject-specific context, and theories on interdisciplinary teaching. This provides a basis for arguing that geography by default has strong foundations for education for sustainable development, which is discussed throughout the thesis.

The data has been generated through qualitative interviews, in which five geography teachers participated as informants, and shared their thoughts and experiences regarding the topic. Through analysis of the data, in the light of relevant theories, both opportunities and challenges for geography have become evident. The potential of geography is highlighted by the correlation that sustainable development is a topic that is in some way connected to most aspects of the discipline. Geography connects social studies and natural sciences, according to Holt-Jensen (2007, p. 19-20), and is therefore in a unique position to cover all three dimensions of sustainable development. The challenges for the exploitation of these opportunities are based on issues regarding time, both for geography itself and on an interdisciplinary level.