Restaurering av myr i Trøndelag som bidrag til Naturavtalen

Abstract

Naturen har blitt betydelig endret de siste hundre årene, og arealendringer står for den største påvirkningen på tapet av biologisk mangfold. Det er antatt at omtrent en million av verdens arter står i fare for å bli utryddet, og vi står nå midt oppi det som blir kalt naturkrisen. Det er ikke lengre nok å bevare intakte naturområder for å møte naturkrisen, men man må også restaurere forringet natur. Som et svar på dette ble verdens land enige om en internasjonal avtale i 2022 - Naturavtalen - for å sikre det biologiske mangfoldet. Norge har, gjennom Naturavtalen, derfor forpliktet seg å restaurere 30 % av forringet natur innen 2030.

I denne oppgaven undersøker jeg hvilket potensial som ligger i restaurering av myr for å nå dette målet. Studien har en kvalitativ metodisk tilnærming og består av fire kvalitative intervju med Statsforvalteren i Trøndelag, Trondheim kommune, Malvik kommune og Orkland kommune, samt en dokumentanalyse av offentlige dokumenter.

Hovedfunnene fra intervjuene viser at det er forskjellige utfordringer knyttet til restaurering av myr i Trøndelag. Resultatene viser at det ikke mangler vilje til å restaurere myr og annen natur, men det er heller andre faktorer som hindrer dem i å restaurere myr. Dette innebærer blant annet mangel på personalressurser hos de ulike aktørene, begrensede økonomiske midler eller mangel på kompetanse. Statsforvalteren har restaurert flere myrer i verneområder, og prøver å restaurere så mye de kan. Personalressurser hos dem er kanskje den største hindringen i å restaurere ytterligere. Trondheim kommune har fått restaurert ei kommunal myr, som kan forklares blant annet med at Trondheim er en stor kommune som har gitt naturrestaurering høy prioritet. Kommunene Malvik og Orkland har så langt ikke restaurert myr selv. For at disse kommunene skal restaurere myr og annen natur kan kompenserende tiltak ved utbygging være løsningen, da kommunene ikke har økonomiske midler og/eller kompetanse til å restaurere noe selv. For at Norge skal komme i mål med delmålet i Naturavtalen må arbeidet med restaurering skaleres opp, og det vil være behov for tydeligere føringer fra nasjonal myndighet for hvordan dette skal gjøres. For å møte naturkrisen vil det beste være å hindre ytterligere utbygging, og samtidig restaurere så mye natur som mulig.

During the past centuries, nature has been significantly changed, and land use change is one of the main drivers of biodiversity loss. It is assumed that around 1 million of the world’s species are at risk of extinction, and we are now facing what is being called the ecological crisis. Preservation of intact ecosystems is no longer enough; it is also necessary to restore degraded ecosystems. As a response to this, 195 of the world’s countries agreed on an international agreement in 2022 – the Global Biodiversity Framework – to preserve the biodiversity. Through the Global Biodiversity Framework, Norway has therefore committed restoring 30 % of degraded ecosystems by 2030.

In this thesis I will investigate the potential of restoring mires to achieve this target. This study has a qualitative methodological approach and consists of four qualitative interviews with the County Governor of Trøndelag, Trondheim municipality, Malvik municipality and Orkland municipality, as well as a document analysis of public documents.

The main findings from the interviews show that there are various challenges linked to the restoration of mires in Trøndelag. The results show that there is no lack of will to restore mires and other ecosystems, but rather other factors that prevent them from restoring mires. This involves, among other things, a lack of human resources among the various actors, limited financial resources, or expertise within the restoration field. The County Governor has restored several mires in conservation areas and is trying to restore as much as possible. Human resources are perhaps the largest limitation in restoring further mires. Trondheim municipality has restored one mire at municipal ground, which can be explained by the fact that Trondheim is a large municipality that has given nature restoration a high priority. The municipalities of Malvik and Orkland have not restored any mires themselves so far. For these municipalities can mitigation measures during degradation of nature be a solution to restore some ecosystems, as the municipalities don’t have the financial resources and/or expertise to restore anything themselves. In order for Norway to achieve the action-oriented target in the Global Biodiversity Framework, the effort with restoration must be scaled up, and clearer guidelines from the national authority will be necessary. To face the nature crisis, the best thing would be to prevent further degradation, and at the time restore as much nature as possible.