Diagnostikk av Mortons nevrinom med MR av pasient i ryggleie og bukleie.

Abstract

Et Mortons nevrinom er en benign tumor eller fortykkelse som oppstår mellom tåballene i foten. Det er en vanlig tilstand som kan skape smerte, irritasjon eller parestesier ved belasning og trykk på foten. Kliniske tester kan ofte være tilstrekkelig for å stille diagnosen, men andre tilstander kan gi lignende symtomer. Bildediagnostikk som UL og MR kan benyttes for å bekrefte en diagnose. MR sin evne til å lokalisere og vurdere størrelse på nevrinomer gjør den viktig for diagnose og behandlingsvalg. MR-protokoller for Mortons nevrinom har til felles at de inneholder sekvenser med T1-vekting, da denne vil gi et typisk hypointens utseende som skiller et Mortons nevrinom fra fettet rundt som gir hyperintenst signal. En tidligere studie har vist at Mortons nevrinomers posisjon, form og størrelse endres ved bruk av bukleie fremfor ryggleie. I dette prosjektet så vi på hvordan en endret pasientposisjon (ryggleie og bukleie) ville påvirke diagnosen av Mortons nevrinomer, hvor sikker radiologen var i sin vurdering av bilder i henholdsvis rygg og bukleie, og nevrinomets størrelse. Data ble samlet inn ved å ta MR-opptak av forfot hos pasienter med mistenkt Mortons nevrinom (N=52). Til prosjektet ble det brukt en Siemens 1,5 Tesla MR-maskin med en T1-vektet transversal sekvens med pasient liggende i ryggleie og i bukleie. Spolene som ble benyttet var en mottaker fot- og ankelspole med 8 kanaler ved opptak i ryggleie og en mottaker/sender knespole med 15 kanaler ved posisjonering i bukleie. De T1-vektede bildene ble vurdert av en radiolog for Mortons nevrinom. Radiolog oppga grad av sikker diagnose (sikker/noe usikker/usikker), samt målte nevrinomets størrelse. Resultatene ble vurdert opp mot billeddiagnosen som pasienten fikk, og sensitivitet og spesifisitet for T1-vektede bilder ved rygg- og bukleie ble regnet ut som mål på diagnostisk verdi. Det ble utført en Wilcoxon rangsumtest for sammenligning av nevrinomers størrelse målt i bilder ved ryggleie og bukleie. I ryggleie ble det funnet 54 mulige Mortons nevrinomer, mens det ble funnet 62 i bukleie. Fra MR-undersøkelse med fullstendig diagnostisk protokoll ble det diagnostisert 34 Morotons nevrinomer. Ryggleie hadde 31 riktige funn, mens bukleie hadde 33 riktige funn. Sensitiviteten til seriene i ryggleie og bukleie v ar på henholdsvis 91% og 97%. spesifisiteten i rygg,- og bukleie 34% og 17%. Radiologens sikkerhet i sin vurdering var noe høyere i bukleie.Opptak i bukleie viste en signifikant forskjell i størrelse på på nevrinomer, med en gjennomsnittstørrelse på 0,9mm større i bukleie enn i ryggleie. Det er ikke funnet en god indikasjon på at bukleie i seg selv bidrar til å øke diagnostisk evne. Avbildning i bukleie kan likevel ikke utelukkes som et alternativ da et riktig mål av nevrinomets størrelse kan ha betydning for behandlingsvalg.

A Morton’s neuroma is a benign tumor or thickening that occurs between the toes of the foot. It is a common condition that can cause pain, irritation or paresthesia by weight bearing or by putting pressure on the foot. Clinical tests can diagnose a Morton’s neuroma, but there are other conditions that can present with similar symptoms. Imaging diagnostics like ultrasound (US) and magnetic resonance imaging (MRI) can be used to confirm the diagnosis. MRI’s ability to localize and evaluate the size of Morton’s neuromas make it an important tool for diagnosis and treatment. MRI protocols for diagnosing Morton’s neuroma varies, but they have in common that they contain sequences with T1-weighting, because this will give a typical hypointense appearance and stand out from the surrounding fatty tissue. A previous study has shown that a Morton neuromas position, form, and size will change by positioning the patient in the prone position instead of the supine position. This project looked at how a changed patient position (supine and prone) would affect the diagnosis of Morton’s neuromas and how confident the radiologist was in his assessment of images in the supine and prone positions respectively. Data was collected by performing MRI of the foot in patients with suspected Morton’s neuroma (N=52). For the project, a Siemens 1,5 Tesla machine was used, with a T1-weighted transversal sequence with the patient in supine and prone positions. The coils used were an 8-channel receiver foot and ancle coil for imaging in supine position and a 15-channel receiver/sender knee coil for the prone position. The images were assessed by a radiologist, where the size was assessed, as well as how certain the radiologist felt whether it was a Morton’s neuroma instead of another differential diagnosis. The results were evaluated against the diagnosis the patient received from imaging. From the results of the T1-weighted sequences sensitivity and specificity was calculated as a means of evaluating the diagnostic value of the sequence. A Shapiro Wilk test for normality was performed, and a following Wilcoxon sign rank test as a test on the size differences. I the supine position there were found 54 possible Morton’s neuromas, while in prone position there were 62. From the MRI scan done with the full imaging protocol the were 34 proven Morton’s neuromas. The supine position had 31 correct findings, while the prone position had 33 correct findings. The sensitivity of the sequences in supine and prone positions were 91% and 97%, respectively. The specificity in supine and prone was 34% and 17%. The radiologist’s certainty was somewhat higher in prone position. Imaging in the prone position showed a significant difference in the size of the neuromas, with an average size of 0,9mm larger in the prone position. No clear indication can be found that imaging in the prone position itself contributes to increasing the diagnostic ability of Morton’s neuromas. Imaging in the prone position cannot, however, be ruled out as a correct measurement of size of the neuroma can have an impact on the choice of treatment.