• norsk
    • English
  • norsk 
    • norsk
    • English
  • Logg inn
Vis innførsel 
  •   Hjem
  • Fakultet for økonomi (ØK)
  • Institutt for samfunnsøkonomi
  • Vis innførsel
  •   Hjem
  • Fakultet for økonomi (ØK)
  • Institutt for samfunnsøkonomi
  • Vis innførsel
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Ethnic Factors and Its Contribution to Interest Rate Disparities: An Analysis of the Norwegian Mortgage Market

Arvidsson, Håvard Fjeld; Dieserud, Andreas; Karlsen, Johan Edvard
Bachelor thesis
Thumbnail
Åpne
no.ntnu:inspera:187581275:51848893.pdf (6.745Mb)
no.ntnu:inspera:187581275:51848893.zip (11.26Mb)
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3139868
Utgivelsesdato
2024
Metadata
Vis full innførsel
Samlinger
  • Institutt for samfunnsøkonomi [1202]
Sammendrag
De fleste norske husholdninger er definert som huseiere – eier huset de bor i. Boliglånsrenten

spiller en viktig rolle for fleste nordmenn som en indikator på deres finansielle velvære. I håp

om finansiell stabilitet for de fleste husholdninger oppstår problemer når deler av

befolkningen får mindre gunstige boliglånsvilkår. I andre land viser studier forskjeller i

boliglånmarkedets rentenivåer at det er ugunstig for etniske minoriteter. Denne oppgaven

undersøker empirisk hvordan etnisitet bidrar til det norske boliglånmarkedet ved å se på en

mulig uventet renteforskjell mellom etniske nordmenn og innvandrere. Tilgang til registre for

husholdninger i microdata.no har gitt mulighet til å konstruere et panel datasett som

representerer Oslos huseiere fra 2015-2020. Med regresjonsmetoder som minste kvadraters

metode (OLS) og tilfeldige effekter (FGLS) fikk vi estimert en mulig heterogenitet i

boliglånsrenten hos huseiere med innvandrerbakgrunn. Ved å kontrollere for tid og andre

økonomiske faktorer får vi et empirisk resultat som tilsier at immigranter betaler rundt 0.4

prosentpoeng høyere rente enn etnisk norske huseiere. Ulikhetene er mest markant hos

asiatiske og afrikanske undergrupper. Resultatene indikerer at etniske faktorer også spiller en

rolle i det norske boliglånsmarkedet. På basis av dette antar vi en effekt av ugunstig seleksjon

fra bankene som klassifiserer innvandrere som mer risikable kunder relativt til etnisk norske.

Dette kan være fordi immigranter mangler erfaring i boligmarkedet, i tillegg til kulturelle

faktorer som språkbarrierer. Dette påvirker både innvandrernes og bankens oppførsel. Merk

at videre forskning er nødvendig for å både bekrefte og identifisere andre faktorer, grunnet at

det er nært ingen tidligere norske studier gjennomført på dette temaet.
 
Most Norwegian households are defined as homeowners, owning the houses they live in. The

mortgage term thus plays an important role for most Norwegians, being an indicator of their

financial welfare. In hopes of stable finances for most households, problems arise when parts

of the population achieve less favorable mortgage conditions. Outside of Norway, studies

have shown differences in mortgage interest rates, being adverse for ethnic minorities. This

paper empirically investigates how ethnicity contributes to the Norwegian mortgage market,

looking at a possible interest rate discrepancy between native-born and immigrants. Access to

household registries in microdata.no has given the possibility of constructing a panel dataset

representing Oslo’s homeowners in the years 2015-2020. With regression methods such as

Ordinary least squares (OLS) and random effects (FGLS), we were able to estimate a

potential interest rate heterogeneity amongst immigrant homeowners. Controlling for time

and economic factors, immigrants are shown to pay almost 0.4 percentage points higher

interest than native Norwegians. The discrepancy is largest amongst the Asian and African

subgroups. Results indicate ethnic factors play a role in the Norwegian mortgage market as

well. On this basis, we hypothesize an adverse selection effect from banks classifying

immigrants as a riskier client group than natives. This is possibly due to immigrants lacking

experience in the housing market, in addition to cultural factors such as language barriers.

This affects both immigrants’ and bank’s behavior. However, further research is needed to

both confirm and identify other factors, as little to none of such has been conducted in

Norway previously.
 
Utgiver
NTNU

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit
 

 

Bla i

Hele arkivetDelarkiv og samlingerUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifterDenne samlingenUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifter

Min side

Logg inn

Statistikk

Besøksstatistikk

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit