Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorNilsen, Tom Ivar Lund
dc.contributor.authorHansen, Kristine
dc.date.accessioned2024-07-10T17:20:06Z
dc.date.available2024-07-10T17:20:06Z
dc.date.issued2024
dc.identifierno.ntnu:inspera:187578117:52144346
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3139814
dc.description.abstractSammendrag Bakgrunn: Ungdoms fysiske aktivitetsnivå er lavere enn anbefalt og representerer en stadig økende folkehelseutfordring, nasjonalt og globalt. Dermed er det av stor betydning å øke forståelsen for hvorfor noen ungdom er mer fysisk aktive enn andre. Tidligere studier baserer seg i stor grad på selvrapporterte data, men det er et behov for å sikre mer pålitelige data ved å måle fysisk aktivitet objektivt gjennom sensorer. Formålet med denne studien var derfor å undersøke om foreldres utdanning er relatert til deres barns selvrapporterte og sensormålte fysiske aktivitetsnivå som 13-19 åringer. Metode: Dette er en generasjonsstudie som tar utgangspunkt i selvrapportert aktivitet (n=6942) og objektivt målt fysisk aktivitet (n=3648) blant ungdom som har deltatt i Ung-HUNT4. Den inkluderer ungdom som er koblet sammen med minst én forelder som har deltatt i HUNT og hvor informasjon om utdanning er hentet fra register. Lineær regresjon er benyttet for å estimere gjennomsnittsforskjeller i minutter fysisk aktivitet per uke for selvrapportert data og per dag for sensormålt data. I tillegg er det benyttet Poisson regresjon for å beregne relativ risiko for å være 420 minutter eller mer i selvrapportert fysisk aktivitet per uke eller 120 minutter eller mer i sensormålt aktivitet i løpet av en dag. Resultater: Høyere utdanning hos én eller begge foreldrene er relatert til høyere aktivitetsnivå blant ungdommene. Det gjelder både for selvrapportert og sensormålt fysisk aktivitet, selv om sammenhengen er noe sterkere for selvrapporterte data. Ungdom som har en mor med høyere universitets- og høgskoleutdanning har økt sannsynlighet for å nå anbefalingene for fysisk aktivitet sammenlignet med ungdom som har en mor med grunnskoleutdanning (RR: 1,8, 95% KI: 1,5-2,0). Dette gjelder også for ungdom som har en far med høyere universitets- og høgskoleutdanning sammenlignet med ungdom som har en far med grunnskoleutdanning (RR: 1,7, 95% KI: 1,5-1,9). Det er også større sannsynlighet at ungdom som har en mor eller en far med høyere universitets- og høgskoleutdanning er 120 minutter eller mer fysisk aktiv i løpet av en dag, sammenlignet med ungdom som har en mor eller en far med grunnskoleutdanning (RR: 1,3, 95% KI: 1,1-1,7). Konklusjon: Dataene i denne studien viser at ungdom som har foreldre med høyere utdanning er mer fysisk aktive enn ungdom som har foreldre med lavere utdanning, målt både gjennom spørreskjema og sensorer. Målet om å redusere sosiale helseforskjeller kan nås med å legge til rette for at alle ungdommer uansett sosioøkonomisk bakgrunn har muligheter til å være fysisk aktive.
dc.description.abstractAbstract Background: Adolescents’ physical activity levels are lower than recommended, representing a significant public health challenge both nationally and globally. It is important to increase understanding of why some adolescents are more physically active than others. Previous studies mostly rely on self-reported data, but there is a need to ensure more reliable data by measuring physical activity objectively through accelerometers. The objective of this study was to investigate whether parents’ education is related to their children´s self-reported and accelerometer-measured physical activity level among 13–19-year-olds. Method: This intergenerational study is based on self-reported activity (n=6942) and objectively measured physical activity (n=3648) among adolescents who participated in Young-HUNT4. It includes adolescents who are linked with at least one parent who participated in HUNT, from which educational information has been obtained via registry data. Linear regression was used to estimate average differences in minutes of physical activity per week for self-reported data and per day for accelerometer-measured data. In addition, Poisson regression was used to estimate the relative risk of being 420 minutes or more in physical activity per week or 120 minutes or more in physical activity per day. Results: Higher education in one or both parents is associated with a higher activity level among adolescents. This applies to both self-reported and accelerometer-measured physical activity, although the correlation is somewhat stronger for self-reported data. Adolescents who have a mother with a higher university or college degree have increased probability of reaching the recommendations compared to adolescents who have a mother with primary school education (RR: 1.8, 95% CI: 1.5-2.0). This also applies for adolescents who have a father with higher university or college degree compared to those who have a father with primary school education (RR: 1.7, 95% KI: 1.5-1.9). Adolescents who have a mother or a father with a higher university or college degree are more likely to engage in 120 minutes or more physical activity during a day compared to adolescents who have a mother or a father with primary school education (RR: 1.3, 95% CI: 1.1-1.7). Conclusion: The data in this study show that adolescents whose parents have a higher education are more physically active than adolescents whose parents have a lower education, as measured both through questionnaires and accelerometers. The goal of reducing social health inequalities can be achieved by making sure that all adolescents, regardless of socioeconomic position, have opportunities to be physically active.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleSammenhengen mellom foreldres utdanning og fysisk aktivitet blant ungdom (13-19 år): En generasjonsstudie basert på data fra Ung-HUNT4
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel