| dc.description.abstract | Opprinnelig var estetikk opptatt av sansene, som en vitenskap om persepsjon som beskrev hvordan et utall av oppfatninger ble kombinert til en helhet. Gradvis begynte estetikk å bli synonymt med kunst, og begrenset det estetiske landskapet til innrammebare kunstverk. Imidlertid har det nylig vært et press mot å åpne opp det estetiske landskapet, med hverdagsestetikk til slutt inkludert et grenseløst estetisk felt.
Det er tre hverdagslige estetiske forestillinger. Det kontemplative, som beholder ganske mange trekk fra kunstfilosofien. For det andre, det erfaringsbaserte, som har to strategier der den ene hevder en estetisk opplevelse er sjelden, mens den andre hevder den er vanlig. Den siste, og kanskje viktigst for dette essayet, er den handlingsorienterte, som understreker hvordan vi hele tiden engasjerer oss med omverden, har estetiske reaksjoner, positive eller negative, som får oss til å handle. Vi ser også på estetiske kvaliteter, hvordan disse kan endre seg til å bli negative. Den siste delen under hverdagsestetikk går inn på stemning der konteksten eller atmosfæren er i fokus.
I delen om Heidegger kommer vi først til å forstå noen sentrale begreper fra hans filosofier. Inkludert de forskjellige måtene å være på, men spesielt Dasein og hvordan det er unikt. Deretter ser vi på konseptet å være-i-verden, om hvordan vår viktigste eksistensmodus er en daglig gjennomsnittlighet eller likegyldighet. Hvordan Dasein er uatskillelig fra omverdenen.
Til slutt ser vi på Heideggers ideer rundt kunstverket, kritikken han fremfører mot moderne estetiske tradisjoner – som har likhetstrekk med kritikken hverdagsestetikken har. Vi ser at Heidegger ikke forbinder kunst med estetikk, snarere med sannhet og det nåværende paradigmet, og hvordan disse reflekterer oss og våre medmennesker Dasein.
På slutten finner vi ut at handlingsorientert estetikk er en ganske god kandidat, som passer godt med mange av Heideggers ideer. Vi ser også hvordan andre forestillinger om hverdagsestetikk kan passe med hans ideer eller passe mer som gjenstand for kritikk.
Etter hvert konkluderer jeg med at hverdagsestetikk meget vel kan være det neste sannhetsparadigmet, i betydningen kunstens opprinnelse, eller som en post-estetikk. | |
| dc.description.abstract | Initially, aesthetics was preoccupied with the senses, as a science of perception describing how myriad of perceptions were combined into one whole. Gradually, aesthetics started to become synonymous with fine arts, restricting the aesthetic landscape to frameable artwork. However, recently there has been a push towards opening up the aesthetic landscape, with everyday aesthetics eventually including a limitless aesthetic field.
There are three everyday aesthetic conceptions. The contemplative, which keeps quite a few traits from fine art philosophy. Secondly, the experience-based, having two strategies wherein one claims an aesthetic experience is rare, while the other claims it is common. The last one, and perhaps most important to this essay, is the action-oriented, which emphasises how we constantly engage with our surrounding world, having aesthetic reactions, positive or negative, which move us into action. We also touch on aesthetic qualities, how these can change to become negative. The last section under everyday aesthetics, goes into ambience where the context or the atmosphere is the focus.
In the part about Heidegger, we first come to understand some key concepts from his philosophies. Including the different ways of being, but especially Dasein and how it is unique. Then we look at the concept of being-in-the-world, of how our main modus of existence is a day-to-day averageness or indifference. How Dasein is inseparable from the surrounding world.
Finally, we look at Heidegger’s ideas around the work of art, the criticisms he levies against modern aesthetic traditions - bearing similarities to the criticism everyday aesthetic has. We see that Heidegger doesn't associate art with aesthetic, rather with truth and the current paradigm, and how these reflect us and our fellow Dasein.
At the end, we find that action-oriented aesthetics is a rather good candidate, fitting well with a lot of Heidegger’s ideas. We also see how other conceptions of everyday aesthetic might fit with his ideas or fit more as the subject of criticism.
Eventually, I conclude that everyday aesthetics might very well be the next paradigm of truth, in the sense of the origin of art, or as a post-aesthetic. | |