Anon i QAnon: en diskursanalyse av epistemiske moduser i konspirasjonsteoretiske diskusjoner på 8kun

Abstract

Denne avhandlingen er en diskursanalytisk gjennomgang av bruken av epistemiske moduser i konspirasjonsteoretiske diskusjoner på nett. Avhandlingen bruker diskusjoner fra konspirasjonsteorien kjent som QAnon og søker å forstå hvordan konstruksjoner av konspirasjonsteoretiske narrativ blir legitimert blant tilhengerne. Problemformuleringen for oppgaven er som følger: hvordan bruker konspirasjonsteoretikere epistemiske moduser og interdiskursivitet for å legitimere konstruksjoner av konspirasjonsteoretiske narrativ? Analysen fokuserer på bruken av erfaring, tradisjon og vitenskap som epistemiske moduser. Avhandlingen bygger på den tidligere kvalitative forskningen av David Robertson og Amarnath Amarasingam (2022) om samme tema. Denne masteroppgaven vil supplere dette feltet gjennom å bidra med en kvalitativ nærlesing av diskusjoner som bruker disse modusene. Derfor er metoden for masteroppgaven diskursanalyse av diskusjonene som finner sted på 8kun. Analysen fant at tradisjon og vitenskap som epistemiske modus ble mest brukt i diskusjonene. Tradisjon som epistemisk modus ble primært brukt gjennom referanser til felles identitet og historie. Tradisjonene de refererte til var hovedsakelig religion, religiøsitet og nasjonalitet eller etnisitet. Vitenskap som epistemisk modus ble primært brukt ved å referere til vitenskapelige termer og henvisning til det som ble ansett som vitenskapelige kilder. Erfaring som epistemisk modus ble sjeldent brukt i diskusjonene. Likevel argumenterer jeg for at erfaringer noen ganger er viktige for identiteter som tradisjon kan få sin legitimitet fra. Til slutt konkluderer jeg med at bruken av epistemiske moduser avgjøres av den subkulturelle konteksten de brukes i.

This thesis is a discourse analysis on the use of epistemic modes within conspiracy theoretical discussions online. The thesis uses discussions from the conspiracy theory named QAnon and seeks to understand how constructions of narratives are legitimized among believers. The research question is as follows: how do conspiracy theorists use epistemic modes and interdiscursivity to legitimize constructions of conspiracy narratives? The analysis focuses on the use of experience, tradition, and science as epistemic modes. The thesis bases itself on the earlier quantitative research of David Robertson and Amarnath Amarasingam (2022) on the same topic. This master’s thesis seeks to supplement this field by contributing with a qualitative deep dive into discussions using these modes. Therefore, the method used for this thesis is a discourse analysis of the discussions taking place on the website known as 8kun. The analysis revealed that tradition and science as epistemic modes are frequently used within discussions of conspiracy theories. Tradition as an epistemic mode was primarily used through references to shared identity and shared history. At the same time, they used it implicitly to give credibility to scientific statements. Traditions they referred to were mostly religion, religiosity, and nationality or ethnicity. Science as the epistemic mode was primarily used by referring to scientific terms and claiming their information came from verifiable sources through citations or links. Experience as an epistemic mode was rarely used within the discussions. Still, I argue that experiences are sometimes important for the identities for which tradition as an epistemic mode receives its legitimacy. Finally, I conclude in this thesis that the usage of epistemic modes is shaped by the subcultural context in which they are used.