How has the Finnish far-right populist party “Finns party/True Finns” managed to increase their support in Finland since the 2011 parliamentary election? A comparison study of 2011-2015, 2015-2019 and 2019-2023

Abstract

Forskning på den moderne Finske politiske overgangen til høyre populistiske partier slik som «Finns party» er relativt fragmentert, og fokuserer heller på de unike aspektene av partiet. Tidligere forskning fokuserer på aspekter som deres Media bruk og hvordan det kan påvirke fremtidige politiske kampanjer, hvordan Finland gradvis har tatt en overgang som motstander av immigrasjon og den Europeiske Union, hvordan den økonomiske tilstanden til Finland har blitt et aktivt problem og hvordan den finske nasjonale identiteten er blitt tematikk under diskusjon internt. Det er i dag manglende empiriske forklaringer på partiets suksess i Finland de siste 13 årene, utenom internasjonale teorier angående Europas overgang til mer konservative partier. Videre blir det brukt Euroskeptisisme som forklaring for dette fenomenet. Teoriene sammensvarer med hva tidligere forskning av feltet har konkludert med. Teksten tar for seg de tre periodene (2011-2015, 2015-2019 og 2019-2023) hvor Finns party var en av de ledende politiske partiene, og videre sammenligner disse periodene for å få forklart hva som er fellesnevneren. Dermed er teksten delt ved disse tidsperiodene, og innenfor de tar for seg de forskjellige faktorene som er spekulert til å være bakgrunnen av partiets popularitet.

Research on the modern Finnish political transition to right-wing populist parties such as "Finn's party" is relatively fragmented, and rather focuses on the unique aspects of the party. Previous research focuses on aspects such as their media use and how it can influence future political campaigns, how Finland has gradually made a transition as an opponent of immigration and the European Union, how the economic condition of Finland has become an active problem and how the Finnish national identity has become a topic under discussion internally. There is currently a lack of empirical explanations for the party's success in Finland over the past 13 years, apart from international theories regarding Europe's transition to more conservative parties. Furthermore, Euroscepticism is used as an explanation for this phenomenon. The theories correspond with what previous research in the field has concluded. The text deals with the three periods (2011-2015, 2015-2019 and 2019-2023) where Finn's party was one of the leading political parties, and further compares these periods to explain what the common denominator is. Thus, the text is divided by these time periods, and within them deals with the various factors that are speculated to be the background of the party's popularity.