An Evaluation of the Impact of Residence-based Admission to Upper Secondary Schools

Abstract

De forskjellige inntakssystemene til videregående skoler er et tema som har blitt diskutert i Norge over lengre tid. Det er uenighet blant politikere om hvilket inntakssystem som er mest fordelaktig for elever, der del av debatten har fokusert på elevenes prestasjoner. Skoleåret 2021/22 opplevde elever i Akershus som skulle fra ungdomsskole til videregående skole en endring i inntektssystemet. Fylket gikk fra karakterbasert opptak til et nærskoleprinsipp. Denne inntaksreformen påvirket elevenes skolevalg ved å redusere antallet skoler hver elev var kvalifisert til å søke på, basert på geografisk nærhet i tillegg til karakterer. Reformen ga en unik mulighet til å analysere den kortsiktige effekten av en slik endring på elevprestasjoner.

I denne masteroppgaven har vi utnyttet reformen for å se på effekten på gjennomsnittlige karakterer fra ungdomsskoler og videregående skoler i Akershus fylke. Dataen vår er hentet fra både før og etter reformen, for både behandlede og ikke behandlede skoler. Vi gjennomfører en Difference-in-differences-regresjonsanalyse for å undersøke effekten av reformen på karakterer. En av årsakene bak reformen var å minimere forskjellene i karakterer mellom høyt- og lavt-presterende skoler. Vi gjennomfører derfor også en Difference-in-difference-in-differences-regresjon for å undersøke en mulig omfordelende effekt av reformen.

Resultatene viser en negativ effekt på karakterer på ungdomsskolen, som samsvarer med tidligere norsk forskning på inntaksreformer til videregående skoler. Vi finner også indikasjoner på en negativ effekt på karakterer i videregående skoler, men ingen indikasjoner på en omfordelende effekt som utjevner karakterforskjeller mellom høyt- og lavt-presterende skoler. Dette motsier tidligere funn på hvordan inntakssystem påvirker forskjeller mellom skoler.

The subject of different admission systems for upper secondary school has been a topic of debate in Norway for an extended period. There is disagreement among politicians about what system is most beneficial for students, with part of the discussion concerning student attainment. In the school year 2021/22, students in Akershus going from middle school to upper secondary school faced a change in the admission system. The region had gone from grade-based admission to residence-based admission. This admission reform affected students’ school choice by reducing the number of schools each student is eligible to apply to, based on geographical proximity in addition to grades. The reform provided a unique opportunity to analyse the short-term effect of such a change on student attainment.

In this master thesis we have utilised the admission reform to look at its effect on average grades from middle schools and upper secondary schools in the region of Akershus. Our data is gathered from both before and after the reform, and for both treated and untreated schools. We perform a Difference-in-differences regression analysis to investigate the effect of the policy change on grades. One of the motivations for the reform was to minimise the difference in grades between higher and lower performing schools. We therefore also perform a Difference-in-difference-in-differences regression to investigate a potential redistributive effect of the reform.

Our results show a negative effect on grades in middle school, which is in line with previous Norwegian research on admission reforms to upper secondary schools. We also find indications of a negative effect on grades in upper secondary schools, but no indications of redistributive effects for the achievement gap between higher and lower performing schools. This contradicts earlier findings on how admission systems affect between-school segregation.