Barn og unges medvirkning i barnevernet

Abstract

Synet på barndom har endret seg med tiden og barnets rettigheter har blitt tydeliggjort i det norske barnevernet og i samfunnet for øvrig. Barn og unges rett til medvirkning i barnevernet er blitt satt ekstra fokus på, helt siden FNs barnekonvensjon ble innført i norsk lov i 2003. Dette har ført til at barnet i større grad blir anerkjent som eksperter i eget liv og kunnskapsbærere inn i et samarbeid med hjelpeapparatet. Likevel rapporteres det at flere barn ikke blir snakket med i barnevernssaker som omhandler de, og at barnevernsarbeideres forståelse av medvirkning er grunn til at barnets muligheter for å medvirke i barnevernet svekkes.

Denne oppgaven forsøker å belyse hvordan barnevernsarbeiderens barnesyn og forståelse av barns medvirkning byr på utfordringer i hvordan det norske barnevernet realiserer barn og unges rett til å bli hørt og medvirke i alle forhold som vedrører dem. Kravet om å implementere barnets perspektiv i barnevernets beslutningsprosesser begrunnes gjennom deres posisjon som rettssubjekt og aktører i eget liv. Samtidig som det står i tråd med prinsippet om barnets beste. Funnene i denne oppgaven peker på at barnevernsarbeiderens kompetanse og barrierer for å samtale med barn i sårbare livssituasjoner skaper begrensninger i barns rett til medvirkning. Noen av funnene viser også til at barnevernsarbeidere tidvis oppfatter barn og unge som sårbare i møte med barnevernet. Dette kan igjen være med på å svekke deres posisjon som eksperter i eget liv.

The perception on childhood have changed over time, and childrens rights have been clarified in the Norwegian child welfare service and in society at large. Childrens and adolescents right to participation in the child welfare service have received more attention ever since the UN Convention on the Rights of the Child was incorporated into Norwegian law in 2003. This has led to children being increasingly recognized as experts in their own lives and carriers of knowledge in the collaboration with the welfare system. However, research shows that several children are not consulted in cases that involves themselves, and the social workers perception on child participation is a reason why children´s participation is weakened.

This thesis attempts to shed light on how child welfare workers view of children and their understanding of childrens participation presents challenges in how the Norwegian child welfare service realizes children and adolescents right to be heard and participate in matters concerning them. The requirement to implement the child’s perspective in the child welfare services decision-making processes is substantiated through their position as legal subjects and active participants in their own lives. At the same time, it is in line with the principle of the best interest of the child. The findings in this thesis indicate that the child welfare worker´s competence and barriers to communicating with children in vulnerable life situations creates limitations in children´s right to participation. Some of the findings also indicate that child welfare workers sometimes perceive children and adolescents as vulnerable when in contact with child welfare service. This could however weaken their position as experts in their own lives.