Modeling paleo Ice-Dammed Lake in Tana, Northern Norway

Abstract

På bunnen av innsjøer i Nord-Norge finner vi innleiret historiske arkiver fra den siste deglasiasjonen. De lagdelte parene, varver, inneholder klimatisk og miljømessig informasjon fra da sedimentene ble avsatt. Ved å anvende kvartære forskningsmetoder kan man få en forståelse av hvordan innlandsisen oppførte seg da den trakk seg tilbake, og deretter bruke den oppnådde kunnskapen på de kommende klimautfordringer som står for tur.

Geassájávri er navnet på den undersøkte innsjøen som viser klare tegn på å ha vær både bre- og morene-demmet. Innsjøen tyder på et 1000-årig glasilakustrint avsetningsmiljø i de nederste kjerneenhetene. Fra de tre tidligere daterte understadiene Repparfjord-, Gaissa- og Hovedunderstadiet sammen med kronologi av varvene, foreslås et 1000-års intervall mellom hver av de tre understadiene fra omtrent 14 000 BP (RSS) til 11 700 kalenderår BP (MSS).

De oppnådde resultatene fra de ikke-organiske dataene og geomorfologisk kartlegging gir tilstrekkelige indikerende bevis for å rekonstruere en hel deglasiasjonskronologi av studieområdet i Tana. I den form av å produsere et regionalt kart som er knyttet til beskrivelsene gjort av kjerneenhetene. Deglasiasjonskronologien og morfologiske landformer ble videre brukt og å utvikle en lokal sekvens av isens tilbaketrekking som passerte over Geassájávri, i tillegg til at den også demmet opp innsjøen. De morfologiske bevisene rundt innsjøen ga et godt estimat på hendelsesforløpet.

Dannelse og utviklingen av morene og bredemte innsjøer forventes å øke eksponentielt med den globale avisingen som grunner i klimaendringene. Det kvartære arkivet lagret på bunnen av bassenger kan bidra til videre forskning gjennom kvantifisering ved å utlede smeltevannsvolumer og sediment rater i nedbørsfelt med og uten historie med utbruddsflom. Slike funn kan være med å belyse og forhåpentligvis være med på å løse de problematiske diskusjonene verden kommer til å stå overfor i fremtiden.

On the bottom of lake basins in Northern Norway lays embedded historical archives from the last deglaciation. The bedded couplets, varves, contains climatic and environmental information from when the sediments were deposited. By using standard quaternary research methods to attain the information, we can understand the dynamics of the ice sheet when it retreated and utilize that knowledge to the climatic issues the world will face in the coming years.

The examined basin Geassájávri show clear downcore glaciolacustrine depositional environment for around 1000 years. From the three previously dated sub-stages Repparfjord-, Gaissa and Main sub-stage together with the varve chronology, suggests a 1000-year interval between each of the sub-stages from circa 14 000 BP (RSS) to 11 700 cal yr BP (MSS).

The results obtained from the inorganic data and geomorphological features provides enough evidential indicators to reconstruct a full deglaciation chronology of the study area in Tana. In sense of producing a regional map that connects with the lake environment when the sediments were deposited. The deglaciation chronology was further used for developing a local sequence of the ice’s extent passing over Geassájávri while evidently damming the lake. Morphological evidence provided a good estimate of the series of events.

The formation and drainage of moraine and ice-dammed lakes are expected to increase exponentially with deglaciation worldwide due to climate change. The quaternary record stored in lake basins, might contribute with quantification from inferring meltwater volumes and generation rates from proglacial lake patterns, as well as comparing sedimentation rates in catchment areas with and without outburst flood history. Such findings can help illuminate and hopefully contribute to solving the problematic discourse the world will face in the future.