En kvantitativ studie om skoletrivsel og psykisk helse blant elever på videregående skole

Abstract

Bakgrunn Ungdoms psykiske helse har fått betydelig oppmerksomhet som en folkehelseutfordring. Folkehelserapporten fremhever at flertallet av ungdommer i Norge rapporterer om god livskvalitet, høy trivsel og aktive liv. De siste tiårene er det imidlertid blitt belyst en bekymringsfull utviklingstrend med betydelig økning i de selvrapporterte psykiske helseplagene hos aldersgruppen. Det er behov for en helsefremmende innsats for å styrke den psykiske helsen og forebygge psykiske helseplager hos barn og unge. Sentralt i dette arbeidet står fokuset på faktorer som påvirker deres psykiske helse. Helse skapes på arenaer der barn og unge er, og en betydelig del av deres hverdag tilbringes på skolen. Skolen og skolehelsetjenesten skal sammen arbeide for et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. En av flere potensielle forklaringer som legges til grunn for utviklingstrenden knyttet til psykiske helseplager, er endringer i relasjon til skole og utdanning. Ungdom i Norge rapporterer om god skoletrivsel, men parallelt med økningen i de selvrapporterte psykiske helseplagene observeres det en nedgang i skoletrivsel. Hensikten med denne studien var derfor å utforske sammenhengen mellom skoletrivsel og videregåendeelevers selvrapporterte psykiske helse.

Metode Studien er basert på tverrsnittsdata som ble innsamlet ved bruk av en spørreundersøkelse. Utvalget består av 995 ungdommer på videregående skole i alderen 16 til 21 år. Det ble anvendt deskriptiv statistikk og to utvalgs t-tester for å undersøke grad av skoletrivsel i utvalget, og kartlegge gruppeforskjeller vedrørende dette. Korrelasjon- og multiple regresjonsanalyser ble gjennomført for å se på sammenhenger mellom skoletrivsel og psykisk helse. Psykisk helse ble vurdert både i form av positiv psykisk helse med mentalt velvære, og sykdomsperspektivet med psykiske helseplager.

Resultater Studien viste god skoletrivsel hos flertallet av utvalget. 78 % av ungdommene rapporterte god skoletrivsel, 16 % verken eller og kun 6 % rapporterte dårlig skoletrivsel. Det ble avdekt en statistisk signifikant forskjell i gjennomsnittsverdi av skoletrivsel for aldersgruppene, bruk av skolehelsetjeneste og ved familieøkonomi, men det var ingen signifikante forskjeller mellom studieretning, kjønn og fødested. Statistisk signifikante kjønnsforskjeller ble funnet for både psykiske helseplager og mentalt velvære. Analyser indikerte at skoletrivsel hadde en statistisk signifikant moderat assosiasjon med både psykiske helseplager og mentalt velvære. Det var en negativ lineær sammenheng mellom skoletrivsel og psykiske helseplager, og en positiv lineær sammenheng mellom skoletrivsel og mentalt velvære. Sammenhengen mellom skoletrivsel og psykiske helseplager var sterkere hos jenter, men det var ingen tydelig kjønnsforskjell ved skoletrivsel og mentalt velvære.

Konklusjon Resultater fra studien gir økt kunnskap om videregåendeelevers skoletrivsel. Studien avdekker en sammenheng mellom skoletrivsel og psykisk helse, både psykiske helseplager og mentalt velvære. Disse funnene bidrar til å underbygge forståelsen av skoletrivsel som både en helsefremmende- og forebyggende faktor. Studien understreker at skoletrivsel er en liten, men viktig brikke relatert til ungdoms psykiske helse. Skolehelsetjenestens rolle aktualiseres som viktig i arbeidet for elevenes skoletrivsel og psykiske helse. Funn i studien støtter opp et behov for videre forskning på underliggende faktorer for skoletrivsel, samt økt fokus på sammenhengen mellom skoletrivsel og mentalt velvære.

Background The mental health of adolescents has received considerable attention as a public health challenge. The public health report highlights that the majority of adolescents in Norway report good quality of life, high levels of well-being, and active lives. However, in recent decades, there has been a concerning trend marked by a considerable increase in self-reported mental health issues among this age group. There is a need for health-promotion efforts to strengthen the mental health and prevent mental health issues among children and youth. Central to this work is the focus on factors that affect their mental health. Health is created in arenas where children and youth are, and a considerable part of their daily life is spent at school. The school and school health service are supposed to work together to ensure a safe and supportive school environment that promotes health, well-being, and learning. One of several potential explanations underlying the developmental trend related to mental health issues, is changes in relation to school and education. Adolescents in Norway report good school well-being, but concurrently with the increase in self-reported mental health issues, there is a decline in school well-being. The aim of this study was therefore to explore the association between school well-being and self-reported mental health among upper secondary school students.

Method The study is based on cross-sectional data collected through a survey. The sample consists of 995 students in upper secondary school aged 16 to 21 years. Descriptive statistics and two-sample t-tests were used to examine the level of school well-being in the sample, and to identify group differences in this regard. Correlation and multiple regression analyses were conducted to investigate the relationship between school well-being and mental health. Mental health was assessed both in terms of positive mental health with mental well-being, and the illness perspective with mental health issues.

Results The study showed good school well-being among the majority of the sample. 78% of the adolescents reported good school well-being, 16% neither nor, and only 6% reported poor school well-being. A statistically significant difference in the average scores of school well-being was found among age groups, use of school health services and family economic status, but there were no significant differences between study direction, gender and place of birth. Statistically significant gender differences were found for both mental health issues and mental well-being. Analyses indicated that school well-being had a statistically significant moderate association with both mental health issues and mental well-being. There was a negative linear relationship between school well-being and mental health issues, and a positive linear relationship between school well-being and mental well-being. The association between school well-being and mental health issues was stronger among girls, but there was no clear gender difference between school well-being and mental well-being.

Conclusion Results from the study provide increased knowledge about school well-being among upper secondary students. The study reveals a relationship between school well-being and mental health, both mental health issues and mental well-being. These findings help to support the understanding of school well-being as both a health-promoting and preventive factor. The study emphasizes that school well-being is a small but important factor related to adolescent mental health. The role of the school health services is actualized as important in the work for the student’s school well-being and mental health. The findings of the study support the need for further research on underlying factors of school well-being, as well as increased focus on the relationship between school well-being and mental well-being.