Barn og sosiale medier
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3138680Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Bakgrunn: Omtrent halvparten av alle norske 9-åringer har tilgang til sosiale medier. Barn bruker sosiale medier til å utforske og lære, som underholdning og til å utfolde seg sosialt og kreativt. Samtidig sees det at sosiale medier kan bidra til utenforskap, psykiske plager og uheldig sosial sammenligning. Tross økende interesse for forskning på barn og sosiale medier, har et mindretall av studier til hensikt å utforske barn og foreldres opplevelser av hvordan hverdagslivet berøres av sosiale medier. Ettersom sosiale medier har blitt en viktig del av barns hverdag, er det behov for å støtte barn og foreldre i å benytte sosiale medier på en måte som fremmer de positive sidene og forebygger de negative sidene ved barns bruk av sosiale medier. Helsesykepleiere har helsefremming og forebygging som sine viktigste oppgaver, og kan utgjøre en viktig aktør som støtte for barn og deres foreldre i det digitale hverdagslivet.
Hensikt: Studiens hensikt er å utforske hvordan gutter i alderen 9-12 år og deres foreldre opplever at barns bruk av sosiale medier kan påvirke hverdagslivet, og hvilke forventninger som stilles til helsesykepleieres rolle innen barns bruk av sosiale medier.
Metode: Studien har et kvalitativt studiedesign og det er gjennomført totalt 10 individuelle semistrukturerte intervju av 5 gutter på 5.-7. trinn og deres foreldre. Intervjuene er analysert ved hjelp av refleksiv tematisk analyse.
Resultater: Studien finner at guttene opplever at sosiale medier parallelt kan skape fellesskap og utenforskap. Foreldrenes frykt for utenforskap synes å påvirke deres valg om hvorvidt de skal tillate sine sønner tilgang til sosiale medier før nådd aldergrense. Blant foreldrene fremkommer det en felles bekymring for økt skjermtid på blant annet sosial medier, gaming og andre former for skjerm. Foreldrene beskriver det som utfordrende å henge med i en hverdag i stadig digital utvikling. Dette beskrives å skape en opplevelse av å være «digitale dinosaurer». Det digitale foreldreskapet beskrives å være preget av bekymring og utfordrende valg. Både guttene og deres foreldre uttrykker at det er et behov for støtte og veiledning i barns bruk av sosiale medier, samtidig fremkommer det usikkerhet rundt helsesykepleieres rolle i dette og deres faktiske tilgjengelighet i skolehelsetjenesten.
Konklusjon: Studien finner at barns bruk av sosiale medier både skaper muligheter og ulemper som påvirker hverdagslivet på godt og vondt. Sosiale medier kan parallelt bidra til felleskap og utenforskap for barn. Det digitale foreldreskapet innebærer flere paradoks i foreldrenes valg om tilgang til sosiale medier og regulering av skjermtid. Det sees et behov for å støtte barn og foreldre i møte med det digitale hverdagslivet. Til tross for uavklarte forventinger til helsesykepleiers rolle, samt manglende forankring i lov, forskrift og retningslinjer, forstås barns bruk av sosiale medier å være av helsesykepleiefaglig relevans. I henhold til funn fra studien og tidligere fag- og forskningslitteratur, sees det et behov for helsesykepleiefaglig forankring av barns bruk av sosiale medier. Videre sees et behov for ytterligere kvalitativ forskning på barns bruk av sosiale medier. Background: About half of all Norwegian 9-year-olds have access to social media. Children use social media to explore and learn, as entertainment and to express themselves socially and creatively. Social media can simultaneously contribute to exclusion, mental health problems and unfortunate social comparisons. Despite a growing interest in research about children and social media, only a minority of studies aim to explore children and parents' experiences of how everyday life is affected by social media. As social media has become an important part of children's everyday lives, there is a need to support children and parents in using social media in a way that promotes the positive aspects and prevents the negative aspects of children's use of social media. Health promotion and prevention are among school nurses' most important tasks, and school nurses can have an important supporting children and parents in their everyday digital life.
Aim: The aim of this study is to explore how boys aged 9-12 years and their parents experience how children's use of social media can affect everyday life, and which expectations they have of the role of school nurses in the face of children's use of social media.
Method: The study has a qualitative study design and a total of 10 individual semi-structured interviews have been conducted with 5 boys in 5th to 7th grade and their parents. The interviews are analyzed using reflexive thematic analysis.
Results: The study finds that the boys experience how social media can create community and exclusion in parallel. The parents' fear of exclusion seems to influence their choice of whether to allow their sons access to social media before reaching the age limit. Among the parents, there is a common concern about increased screen time on social media, gaming and other forms of screens. The parents describe it as challenging to keep up with a constantly developing digital everyday life. This is described as creating an experience of being "digital dinosaurs". Digital parenthood is described as characterized by concerns and challenging choices. Both the boys and their parents express a need for support and guidance in children's use of social media, but at the same time there is uncertainty regarding the role of school nurses and their actual availability in the school health service.
Conclusion: This study finds that children's use of social media creates both opportunities and disadvantages that affect everyday life for better and worse. Social media can also contribute to a sense of community and exclusion for children. Digital parenthood entails several paradoxes in parents' choices regarding access to social media and regulation of screen time. There is a need to support children and parents in the face of digital everyday life. Despite unclarified expectations regarding the role of school nurses, as well as a lack of anchoring in laws, regulations and guidelines, children's use of social media is understood to be of relevance to school nursing. According to findings from the study and previous literature and research papers, there is a need for anchoring of children's use of social media within school nursing. Furthermore, there is a need for further qualitative research on children's use of social media.