Normative Power or Futile Efforts? An analysis of three of the EU’s key measures for the protection and promotion of human rights and democracy in Venezuela

Abstract

De siste to tiårene har respekten for menneskerettighetene og demokratiet i Venezuela vært på vikende front, noe som har resultert i en rekke humanitære og politiske kriser som har vekket internasjonal oppmerksomhet. Som en selvdefinert beskytter og forkjemper for menneskerettigheter og demokrati har Den europeiske union gjennom årene lansert en rekke initiativer og tiltak for å forsøke å avhjelpe situasjonen i landet. Denne oppgaven presenterer tre av disse tiltakene som har blitt gjennomført det siste tiåret, mellom 2013 og 2023: tildelingen av Sakharov-prisen til den venezuelanske opposisjonen i 2017, innføringen av sanksjoner og implementeringen av EUs Magnitsky Act, samt EUs valgobservatøroppdrag i Venezuela i 2021. Videre evalueres det i hvilken grad disse tiltakene eksemplifiserer EU som en normativ makt og EUs bruk av kondisjonalitet i tredjeland. Til slutt argumenterer den for at disse tiltakene og resultatene av dem belyser utfordringene EU står overfor når det gjelder å projisere sin normative makt og kondisjonalitet utover sitt umiddelbare nabolag og mot et autoritært regime.

For the past two decades, the respect for human rights and democracy in Venezuela has been on a decline, resulting in numerous humanitarian and political crises, subsequently garnering international attention. As a self-defined protector and promoter of human rights and democracy, the European Union has, throughout the years, launched numerous initiatives and taken measures to try and help the situation in the country. This thesis presents three of these measures taken in the last decade, between 2013 and 2023: the awarding of the Sakharov Prize to the Venezuelan opposition in 2017, the imposition of sanctions and implementation of the EU Magnitsky Act, and the 2021 EU election observation mission in Venezuela. Furthermore, it evaluates the extent to which these measures exemplify the EU as a normative power and as its use of conditionality in third countries. Ultimately, it argues that these measures and their results highlight the challenges the Union faces in projecting its normative power and conditionality beyond its immediate neighbourhood and against an authoritarian regime.