Between Continuity and Change: Analysing Norwegian Presentations and Justifications of the Green Alliance

Abstract

I 30 år har EØS-avtalen fungert som fundamentet for det norsk samarbeidet med EU. Denne masteroppgaven utforsker det komplekse forholdet mellom Norge og EU gjennom den nyetablerte Grønn Alliansen. Den tar sikte på å avdekke hvordan Grønn Allianse har blitt fremstilt før, under og etter inngåelsen av avtalen i 2023. I den forbindelse forsøker den å belyse hvorfor Norge, som allerede har et omfattende og dynamisk samarbeid med EU gjennom EØS-avtalen, valgte å fremforhandle og inngå den Grønn Alliansen. Målet er å kunne si noe om utviklingen i norsk politikk overfor EU, om den er preget av kontinuitet eller endring.

Funnene viser at Grønn Allianse er presentert som et svar på utviklingen i EU, som muligens risikere å marginalisere Norge. Den blir fremstilt som en viktig utvikling i Norges forhold til EU, med mål om å styrke samarbeidet innen områder som grønn industriell omstilling, energi og miljømessig bærekraft. Oppgaven konkluderer med at Grønn Allianse er forankret i pragmatiske ideer og drevet av et ønske om å sikre norske økonomiske og industrielle interesser, samt ønsket om å løse eksisterende utfordringer i det nåværende samarbeidet med EU.

Oppgaven konkluderer med at Grønn Allianse representerer både kontinuitet og endring i Norges tilnærming til EU-relasjoner. Ved å inngå nye avtaler, søker Norge å håndtere spesifikke moderne utfordringer og muligheter, samtidig som EØS-avtalen fortsatt utgjør grunnsteinen i det norske samarbeidet med EU.

For 30 years, the EEA agreement has served as the backbone for Norwegian cooperation with the EU. This master's thesis explores the complex relationship between Norway and the EU through the lens of the newly established Green Alliance. It aims to uncover how the Green Alliance has been portrayed before, during, and after the conclusion of the agreement in 2023. In doing so, it tries to show why Norway, which already has extensive and dynamic cooperation with the EU through the EEA Agreement, pursued and entered the GA. The goal is to be able to say something about the development in the Norwegian policy towards the EU, whether it is characterised by continuity or change

The findings indicate that the GA is framed as a response to evolving European policies that could potentially marginalise Norway. It is depicted as an important evolution in Norway's EU relations, aimed at enhancing cooperation in areas such as green industrial transformation, energy, and environmental sustainability. The thesis finds that the GA justified using pragmatic ideas, finding that the GA was driven by a wish to secure Norwegian economic and industrial interests and solve existing challenges in the present cooperation.

In conclusion, the thesis posits that the GA signifies both continuity and transformation in Norway's approach to EU relations, adopting new agreements to address specific modern challenges and opportunities better whilst still keeping the EEA agreement as the cornerstone of the Norwegian cooperation with the EU.