Fordeler og ulemper ved plassering i slektsfosterhjem

Abstract

Det har de siste årene blitt et økende fokus på å undersøke om det finnes potensielle fosterhjem innenfor barns slekt eller nære nettverk når et barn ikke lenger kan bo hjemme hos sine biologiske foreldre. Det er derfor både relevant og interessant å se på både hvilke fordeler og hvilke ulemper det finnes ved en slik plassering. Denne oppgaven utforsker dette, med særlig fokus på de fire perspektivene: kultursensitivitet, familiebånd, vurdering av barnets beste og barns rett til medvirkning.

Oppgaven ser på at slektsfosterhjem blir mindre brukt ved plassering av barn med minoritetsbakgrunn i forhold til etnisk norske barn, og diskuterer både kultursensitivitet i barnevernet, samt hvordan ulike fosterhjemsplasseringer kan påvirke minoritetsbarn. Den ser også på to viktige prinsipper i barnevernsarbeid, som er barns rett til medvirkning og det biologiske prinsipp. Et tredje prinsipp som skal prioriteres over alt annet, er prinsippet om barnets beste. Oppgaven vil derfor diskutere hva som menes med dette prinsippet. Det diskuteres også pliktfølelse hos slektsfosterforeldre, sammen med familiekonflikter og hvordan det kan påvirke barn. Til slutt vil oppgaven fokusere på vurderingen av barnets beste ved plassering i slektsfosterhjem sammenlignet med ordinære fosterhjem, og betydningen av både medvirkning, kontinuitet og stabilitet.

Samlet sett rettes fokuset i oppgaven på ulike fordeler og ulemper ved plassering i slektsfosterhjem basert på de fire perspektivene, med størst fokus på prinsippet om barnets beste som er den mest betydningsfulle faktoren ved beslutningstaking i barnevernet. Oppgaven benytter litteraturstudie som metode, hvor allerede eksisterende forskning og teorier blir brukt for å belyse problemstillingen.

In recent years there has been an increased focus on exploring the potential of placing children within their family or close network when they no longer can live with their biological parents. Therefore, it is both relevant and interesting to examine the advantages and disadvantages of such placements. Through our perspectives, i.e. cultural sensitivity, family bonds, assessment of the best interest of the child and children's right to participation, this thesis explores this issue.

This thesis will argue that kinship care is less used as a placement option for children with a minority ethnic background compared to children with a Norwegian ethnic background and it looks at both cultural sensitivity in child welfare and how different care placements can affect children with a minority background. It also examines two important principles in child welfare work, which is childrens right to participation and the biological principle. A third principle that takes precedence is the best interest of the child. Thus, this thesis therefore explores what this principle entails. It also discusses the sense of duty kinship carers might have, family conflicts, and how this can affect the children. Finally, this thesis looks closer at how the assessment of the best interest of the child in kinship care is compared to ordinary foster care, The emphasis will be on participation, continuity, and stability.

Overall, based on the four principles, with the perspective of the best interest of the child being the significant factor in decision-making in child welfare, this thesis focuses on the various advantages and disadvantages of placing children in kinship care, The method used is a literature review, drawing on existing research and theories to explore this issue.