NAVs ivaretakelse av barns rettigheter og behov når foreldrene mottar sosiale tjenester

Abstract

Barnefamilier som lever i vedvarende lavinntekt kan være spesielt sårbare og stå overfor sammensatte utfordringer. Dette kan videre påvirke barns oppvekstsvilkår, og spesielt utsatt er barn som ikke har tilgang til sosiale arenaer utenfor hjemmet. NAV arbeider mye med familier som opplever denne typen problematikk, blant annet gjennom tjenesten økonomisk sosialhjelp. Økonomisk sosialhjelp skal fungere som samfunnets siste sikkerhetsnett, og skal sikre innbyggere et minimumsnivå av levestandard. Det viser seg derimot at flere NAV-kontor svikter når det gjelder kartlegging og ivaretakelse av barns behov. Denne litterære oppgaven tar sikte på belyse hvordan barneperspektivet i NAV kan styrkes, for å sikre ivaretakelse av barns behov og rettigheter. I denne sammenheng drøftes muligheter og begrensninger i NAVs arbeid med barnefamilier, i lys av relevant litteratur. Oppgaven har særlig undersøkt hvorvidt en helhetlig tilnærming gjennom familiekoordinator, kan føre til et styrket barneperspektiv. Det legges vekt på at en form for koordinering og integrering av tjenester vil være viktig for å sikre at barns erfaringer fanges opp av hjelpeapparatet. En sentral del av oppgaven har også vært å drøfte barns deltakelse innenfor NAV systemet, og det stilles spørsmål ved om NAV i større grad bør kommunisere direkte med barn. Hjemmebesøk blir presentert som en praksis med særlig verdi, og en naturlig arena hvor NAV-ansatte kan samhandle med barn på deres egne premisser.

Families with children living in persistent low income can be particularly vulnerable and face complex challenges. This can affect children’s upbringing, and children who do not have access to social arenas outside the home are particularly vulnerable. The Norwegian Labour and Welfare Administration (NAV) works extensively with families facing such circumstances, particularly through the service of financial social assistance. Financial social assistance is supposed to serve as society’s final safety net, guaranteeing residents a baseline level of living standards. However, it appears that several NAV offices fail to identify and ensure children’s needs adequately. This literary thesis aims to explore how the child perspective in NAV can be strengthened, to preserve children’s needs and rights. Within this context, based on relevant literature, opportunities and limitations in NAVs work with families are discussed. The thesis has particularly examined whether a holistic approach through a family coordinator can strengthen the child perspective. Emphasis is placed on the importance of coordination and integration of services, to ensure that children’s experiences are recognized by the welfare system. A central part of the thesis has revolved around discussing children’s participation within NAV, questioning whether NAV should increase their direct communication with children. Home visits are presented as a practice of great value, providing a natural setting for employees to interact with children on their own terms.