Veien til arbeid: Hindringer og muligheter for høyt utdannede flyktninger i norsk arbeidsliv

Abstract

Denne litterære oppgaven utforsker hvilke hindringer høyt utdannede flyktninger møter når de forsøker å få brukt sin kompetanse i det norske arbeidslivet. Med en økende tilstrømning av flyktninger, spesielt fra Ukraina, er det viktig å forstå hindringene som står i veien for deres integrering. Oppgaven undersøker blant annet hvordan standardiserte tiltak i Introduksjonsprogrammet ikke alltid er tilpasset flyktningenes individuelle behov, samt de langvarige og kostbare prosessene for å få anerkjent utenlandsk utdanning. Gjennom bruk av Bourdieus teori om kapitalformene identifiseres tapet av økonomisk, sosial, kulturell og symbolsk kapital som en konsekvens av disse utfordringene. Dette kan føre til at flyktningene enten blir overkvalifisert i jobber de får eller at de ikke får brukt sin kompetanse i det hele tatt. For å prøve å motvirke disse hindringene, argumenteres det for behovet for bedre tilrettelegging av Introduksjonsprogrammet, raskere og mer tilgjengelige anerkjennelsesprosesser for utenlandsk utdanning, samt en generell endring av diskriminerende holdninger og strukturer i arbeidsmarkedet. Som sosialarbeidere spiller vi en viktig rolle i å støtte integreringen av høyt utdannede flyktninger. Gjennom samarbeid med flyktninger, arbeidsgivere, myndigheter og andre aktører, kan vi bidra til et mer inkluderende og mangfoldig arbeidsliv som gir plass til alle.

This literary assignment explores the obstacles high-educated refugees encounter when attempting to utilize their skills in the Norwegian job market. With an increasing stream of refugees, particularly from Ukraine, understanding the barriers to their integration is crucial. The assignment investigates how standardized measures in the introduction program are not always tailored to the individual needs of refugees, as well as the lengthy and costly processes involved in recognizing foreign education. Using Bourdieu´s theory of capital forms, the loss of economic, social, cultural and symbolic capital is identified as a consequence of these challenges. This can result in refugees either being overqualified for the jobs they secure or not being able to use their skills at all. To reduce these barriers, there is an argument for the need for better adaption of the introduction program, faster and more accessible recognition processes for foreign education, and a general change in discriminatory attitudes and structures in the labor market. As social workers, we play a vital role in supporting the integration of highly educated refugees. Through collaboration with refugees, employers, authorities, and other stakeholders, we can contribute to a more inclusive and divers workplace that accommodates everyone.