Tvang overfor barn med samtidig rus- og samtidig psykisk lidelse: Nødvendighet og etiske dilemmaer

Abstract

I denne oppgaven undersøkes tvang som nødvendighet når barn med store sammensatte behov ikke vil ha hjelp, men allikevel trenger det. Barn med ROP-lidelser er en neglisjert gruppe i det norske hjelpesystemet og faller gjerne mellom alle stoler. Det er anvendt litteraturstudie som metode. Utvalgt forskningslitteratur er primært norske eller skandinaviske studier som omhandler barn og ikke er eldre enn ti år. Oppgaven drøfter det profesjonelle handlingsrom, posisjon som mulighetsrom og om tvang er en riktig vei å gå. Basert på eksisterende forskning er tvang kontraproduktivt og skadelig for sårbare barn. Tvang burde på ingen måte anvendes for å komme i posisjon til et barn som ikke vil.

This thesis investigates coercion as a necessity when children with large complex needs do not want help, but still need it. Children with co occurring substance abuse and mental illness are a neglected group in the Norwegian welfare system, and tend to fall between the cracks. A literature study is used as a method. Selected research literature is limited to Norwegian or Scandinavian studies, not older than ten years. The theisis discuss the professional room for action, position as room for opportunity and whether coercion is the right way to go. Based on existing research included in this theisis, coercion is counterproductive and harmful to vulnerable children and should in no way be used to get into the position of a child who does not want help.