«For det er ikke meg som fotballtrener som er det viktigste for dem»

Abstract

Denne masteroppgaven handler om hvilken betydning trenere i gatelagsfotballen har for spillerne på gatelaget. Studien utforsker (1) Hvilken rolle innehar trenerne i driften av gatelaget? Og (2) På hvilken måte arbeider trenerne for å skape motivasjon og tilhørighet hos sine spillere? Studien belyser tematikken på bakgrunn av kvalitative intervju gjort av seks mannlige gatelagstrenere i Norge. Datamaterialet er tolket i lys av tidligere forskning på hvordan gatelagsfotballen påvirker spillerne. Videre blir teori om motivasjon og tilhørighet brukt. Her er selvbestemmelsesteorien til Deci og Ryan (2000) sentral, i tillegg til teorien om menneskers iboende behov for tilhørighet (Baumeister & Leary, 1995). Deler av analysen bygger også på hvordan fysisk aktivitet og lagidrett kan bidra til positive fysiske og psykiske endringer hos rusmiddelavhengige.

Hovedfunnene i oppgaven sentrerer seg omkring tre hovedtema: (1) fotballen som en form for behandling, (2) trener-spiller relasjonen og (3) klubbens arbeid for å ivareta spillernes psykiske helse. Gjennom studien kommer det frem at fotballen kommer i andre rekke for trenerne, deres hovedfokus ligger på å utvikle mennesker. Trenerne i gatelagsfotballen innehar en svært sentral roller både for kollektivet, og for hver enkelt spiller. Det er treneren som står for lagets daglige drift. Trenerne møter opp og planlegger samtlige treninger og kamper. Trenerne bruker også mye tid på spillerne utenfor arbeidstiden. Med sin trygge og tydelige fremtoning ser det ut til at trenerne også blir en form for omsorgsperson for spillerne. Samtidig benytter trenerne sin rolle til å gi spillerne råd og veiledning. Det fører til at trenerne kommer tett på spillerne, og blir godt kjent med deres utfordringer og behov.

Analysen viser at det er ikke trenerne alene som gjør at gatelagsfotball kan ha betydelig innvirkning på spillerne. Siden laget har et tett samarbeid med lokalsamfunnet, vil tilgangen på relevante ressurser være stor. Samarbeidet med andre aktører legger videre grunnlaget for at spillerne på gatelaget blir tett fulgt opp av klubben og kommunen. På bakgrunn av dette kommer det frem at flere spillere har tatt steget ut i arbeid og utdanning. Samlet sett ser det ut til at gatelagsfotballen bidrar til positiv endring hos mennesker med rusavhengighet, og i fronten av dette arbeidet står gatelagstrenerne.

This master's thesis is about the importance of coaches in street team football for the players on the street team. The study explores (1) What role do coaches play in the running of the street team? And (2) In what way do coaches work to create motivation and belonging in their players? The study sheds light on this topic on the basis of qualitative interviews conducted by six male street team coaches in Norway. The data material has been interpreted in light of previous research on how street team football affects players. Furthermore, theory of motivation and belonging is used. Here, the self-determination theory of Deci and Ryan (2000) is central, as well as the theory of people's inherent need for belonging (Baumeister & Leary, 1995). Parts of the analysis are also based on how physical activity and team sports can contribute to positive physical and mental changes in substance abusers.

The main findings of the thesis centre around three main themes: (1) football as a form of treatment, (2) the coach-player relationship and (3) the club's work to safeguard the players' mental health. The study shows that football comes second for the coaches, their main focus is on developing people. The coaches in street team football have a very central role both for the collective, and for each individual player. It is the coach who is responsible for the team's day-to-day operations. The coaches show up and plan all practices and games. The coaches also spend a lot of time with the players outside of work hours. With their confident and clear demeanour, it seems that the coaches also become a kind of caregiver for the players. At the same time, coaches use their role to give players advice and guidance. As a result, the coaches get close to the players and become well acquainted with their challenges and needs.

The analysis shows that it is not the coaches alone who make street team football have a significant impact on players. Since the team works closely with the local community, there will be a great supply of relevant resources. The cooperation with other players also lays the foundation for the players on the street team to be closely followed up by the club and the municipality. On this basis, it appears that several players have taken the step into work and education. Overall, street team football seems to contribute to positive change in people with drug addictions, and at the forefront of this work are the street team coaches.