Makroøkonomiske problemlånsindikatorer

Abstract

I Norge sitter et fåtall nasjonale banker på en vesentlig prosentandel av utlånet i bankmarkedet. Samtidig er det et langstrakt land med relativt spredt befolkning og høy forekomst av distriktsnære lokalbanker. For at disse skal holde seg konkurransedyktige og kunderelevante, er det nødvendig med en presis empirisk forståelse av hva som påvirker deres andel misligholdte og særlig tapsutsatte lån.

Denne avhandlingen utforsker sammenhengen mellom problemlånsandelen til bankene i Lokalbank Alliansen og makroøkonomiske variabler på både nasjonalt og regionalt nivå. Med tall fra blant annet de spesifikke medlemsbankene, bruker vi ubalansert paneldata fra 1995 til 2022, og konstruerer to empiriske regresjonsmodeller med enhetsfaste effekter – én for personmarkedet og én for bedriftsmarkedet. Med utgangspunkt i et svært bredt utvalg forklaringsvariabler, gjenstår til slutt to signifikante kjernemodeller kontrollert for tidsforsinkede effekter, og robusthetssjekket med alternative spesifiseringer og tidsfaste effekter. De følger begge en AR(1)-prosess, hvor forrige periodes problemlånsandel er den sterkeste driveren for problemlånene i inneværende periode. Vi finner videre at bankenes egen utlånsvekst har negativ påvirkning på problemlånsandelen i begge markedene, som tyder på at ekspansjonen helst er etterspørselsdrevet fremfor tilbudsdrevet. Dette skiller seg fra tidligere litteratur, som gjerne er sentrert rundt økonomiske kriser og rask utlånsvekst som en forløper til banktap i den forbindelse. Vi finner også en noe overraskende positiv effekt av inflasjonen i personmarkedet, som bryter med de tradisjonelle implikasjonene av Philipskurven. Ellers finner vi forventede positive effekter av styringsrenten og Nibor i hvert sitt marked, og det samme for regional arbeidsledighet i personmarkedet.

In Norway, a few nation-wide banks hold a significant percentage of the lending market. It is also a country with a relatively dispersed population and a high prevalence of local savings banks. For these banks to remain competitive and relevant, it is necessary with a precise empirical understanding of what influences their share of problematic loans.

This thesis explores the relationship between the share of problem loans in the banks of Lokalbank Alliansen and macroeconomic variables at both national and regional levels. From sources such as the specific member banks, we employ unbalanced panel data from 1995 to 2022 to construct two empirical regression models with fixed effects – one for the retail market and one for the corporate market. Starting with a wide range of explanatory variables, we ultimately arrive at two significant core models controlled for lagged effects and robustness checked with alternative specifications and time-fixed effects. Both models follow an AR(1)-process, where the previous period's share of problem loans is the strongest affecter of problem loans this period. Furthermore, we find that the banks' own lending growth has a negative impact on the share of problem loans in both markets, which suggests expansion is mainly demand-driven rather than supply-driven. This contrasts with previous literature, which largely focuses on economic crises and rapid lending growth as a precursor to bank losses in that regard. We also find a somewhat surprising positive effect of inflation in the retail market, which deviates from the traditional implications of the Phillips curve. Other than that, we find expected positive effects of the policy rate and Nibor in each market, and the same for regional unemployment in the retail market.