| dc.description.abstract | Tidligere tolkninger av Ludwig Wittgensteins Tractatus, har konkludert med at den forfekter en korrespondanseteori om sannhet. I denne teksten problematiserer jeg denne tolkningen. Min hensikt er å vise hvordan Tractatus er et forsvar for en deflasjonær sannhetsforståelse.
Jeg begynner med å argumentere for at korrespondanselesningen av Tractatus er avhengig av en metafysisk lesning av Wittgensteins verdensbegrep. Dette kommer av at en korrespondanseteori forestiller språk og verden som uavhengige av hverandre. Videre argumenterer jeg for at en konsekvens av denne lesningen, er at saksforhold og gjenstander, i så fall utgjør de konstituerende bestanddelene av en sannhetsmaker i en korrespondanserelasjon. Som eksempel på en slik lesning, trekker jeg frem Hans-Johann Glocks beståen-teori.
I siste delen av teksten begynner jeg med å kritisere Glocks teori for å ikke korrekt fremstille deflasjonære aspekter ved Tractatus’ sannhetsteori. Dette mener jeg, kommer av at Glock forsøker å fremstille Wittgensteins sannhetsteori som metafysisk begrunnet. Til slutt forklarer jeg min lesning av Tractatus. Denne lesningen består i å vise hvordan man kan tolke Tractatus uten korrespondanselesningens metafysiske forpliktelser. Her forstås forholdet mellom verden og språk som likeopprinnelig. Denne lesningen avhenger av at avhengighetsforholdet mellom Tractatus’ setninger, egentlig er motsatt av rekkefølgen setningene presenteres i. Ifølge denne lesningen er ikke Wittgensteins gjenstands-begrep og verdens-begrep metafysiske, men derimot logiske. Konsekvensen av dette er at Wittgensteins begrep om «fakta» ikke utgjør sannhetsmakeren i en korrespondanserelasjon, men derimot er ensbetydende med en setnings uttrykkelige sannhetsbetingelser. Dermed konkluderer jeg med at sannhetsteorien i Tractatus er en deflasjonær teori om sannhet. | |
| dc.description.abstract | Earlier interpretations of Ludwig Wittenstein’s Tractatus have concluded that it advocates a correspondence theory of truth. In this text, I take issue with that interpretation. My purpose is to show how the Tractatus is a defense of a deflationary conception of truth.
I begin by arguing that the correspondence reading of the Tractatus is dependent on a metaphysical reading of Wittgenstein’s concept of “the world”. This is because correspondence theories imagine language and the world as separate. Furthermore, I argue that a consequence of this reading, is that states of affairs and objects in that case constitute the constituents of a truthmaker in a correspondence relationship. As an example of this kind of reading, I give “The Obtainment Theory of Truth”, by Hans-Johann Clock.
In the last section of the text, I begin by criticizing Glock’s theory, on the grounds of not correctly presenting deflationary aspects of the Tractarian truth theory. This, I argue, is the case, because Glock tries to present Wittgenstein’s truth theory as metaphysically grounded. Lastly, I will explain my reading of the Tractatus. This reading consists of showing how one can interpret the Tractatus without the correspondence theory’s metaphysical commitments. In my view, the relationship between the world and language is coeval. This reading is dependent on the dependency relation between the Tractatus’ propositions being opposite of the order of presentation. According to this reading, Wittgenstein’s concept of “facts” does not constitute the truthmaker in a correspondence relationship, but on the other hand, is tantamount to a proposition’s expressible truth conditions. Thus, I conclude that the truth theory in the Tractatus is a deflationary one. | |
