Archaeology in Genocide Investigation and Painful Heritage Research

Abstract

Denne oppgaven drøfter betydningen av å anvende arkeologiske undersøkelser i post-konfliktsoner ved å analysere to case-studier: massegravene tilknyttet massakren i Srebrenica (Bosnia-Hercegovina) og massegravene i Treblinka (Polen), en av utryddelsesleirene konstruert under operasjon Reinhardt. Arkeologiske undersøkelser i Srebrenica, utført i samarbeid med andre fagdisipliner, har avdekket omfattende bevis på hva de serbiske styrkene gikk til ekstreme lengder for å skjule: den systematiske utryddelsen av tusenvis av bosniske muslimer. På Treblinka har utgravningen av massegravene resultert i et stort antall gjenstander og fragmenter av menneskelig ben, som vitner om grusomhetene begått av nazi-Tyskland og de forbrytelsene mot menneskeheten som fant sted på det som SS-soldatene forsøkte å framstille som en transittleir.

This thesis discusses the significance of applying archaeological investigation in post-conflict zones through the analysis of two case studies: the mass graves associated with the massacres in Srebrenica (Bosnia-Herzegovina) and the mass graves at Treblinka (Poland), one of the extermination camps constructed under Operation Reinhardt. Archaeological investigations in Srebrenica, conducted in collaboration with various forensic specialists, have unearthed compelling evidence of what the Serbian forces went to extreme lengths to hide: the systematic extermination of thousands of Bosnian Muslims. At Treblinka, the excavation of mass graves has rendered a comprehensive number of artifacts and fragments of human bone, attesting to the atrocities committed by nazi Germany and the crimes against humanity that took place at what the SS-soldiers tried to present as a transit camp or “resettlement” center.