Barnevernet i møte med minoritetsfamilier – sett i lys av teorier knyttet til makt og avmakt.

Abstract

I møter mellom sosialarbeider og minoritetsfamilier vil sosialarbeideren ha mye makt i kraft av sitt yrke. Oppgaven belyser ulike utfordringer ansatte i barnevernstjenesten møter på i sitt arbeid med minoritetsfamilier, ved hjelp av Bourdieus teorier om kapital og teorier om kultursensitivitet. Oppgaven bruker eksisterende teorier og forskning for å belyse dette temaet og gå nærmere inn på problemstillingen «Hvordan kan ansatte i barnevernstjenesten jobbe for å utjevne det asymmetriske maktforholdet i møte med minoriteter?». For å kunne hjelpe alle familier på best mulig måte er det viktig at sosialarbeideren er bevisst sin egen makt, samfunnets normative verdier og har tilstrekkelig kulturkompetanse til å kunne vurdere omsorgssituasjoner. Har de ikke det vil det kunne føre til en situasjon preget av symbolsk vold, stereotypier og økt mistillit til barnevernet. Oppgaven konkluderer med at gode møter mellom barnevernet og minoritetsfamilier skapes, i hovedsak, på samme måte som gode møter mellom barnevernet og majoritetsfamilier. Sosialarbeiderens arbeidsmåte, kommunikasjon, kultursensitivitet og evne til å utforske alternative hypoteser vil være sentral for å skape en god relasjon mellom dem og klienten, og på den måten utjevne det asymmetriske maktforholdet.

I meetings between social workers and minority families the social worker will wield considerable power on account of their profession. This paper sheds light on various challenges employees in the child welfare service will face in their work with minority families, and applies both Bourdieus theories on capital, and theories on cultural sensitivity. This paper utilizes existing theories and research to shed light on the papers theme, and investigate the thesis statement “How can child welfare service employees work to equalize the asymmetrical power dynamic when meeting minority families?” To be able to help all families in the best possible wat it is important for the social worker to be aware of their own power, their societies normative values, and have sufficient cultural competence to assess care situations. If they do not have these qualities, situations characterized by symbolic violence, stereotypes and increased distrust of the child welfare service may happen. This paper concludes with the statement that successful meetings between the child welfare services, and minority families are primarily created in the same manner as successful meetings with majority families. The social worker´s approach, communication, cultural sensitivity, and ability to explore alternative hypotheses will be important in creating good relationships between themselves and the clients, which in doing so will contribute to equalizing the asymmetrical power dynamic.