Ungdoms fornøydhet med livet: betydningen av psykisk helsefremmende kompetanse.
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3137425Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Fornøydhet med livet er et subjektivt mål på livskvalitet, og livskvalitet er fremhevet som en egen målsetting i helsepolitikken. Det store flertallet av ungdommer er fornøyd med livet, men fornøydhet med livet i Norge er ujevnt fordelt i befolkningen. Arbeid med mål om å fremme god psykisk helse kan bidra til å øke livskvaliteten hos den enkelte og i be-folkningen. Dette samsvarer med at psykisk helsekompetanse (PHK) har gått fra å ha et fokus på psykisk uhelse og risikofaktorer, til å bli en ressurs. Psykisk helsefremmende kompetanse (PPHK) er en komponent av PHK som omhandler forståelse for hvordan man kan bygge og vedlikeholde en god psykisk helse. PPHK er pekt på å potensielt kunne bi-dra til økt fornøydhet med livet (FL), men det er ikke funnet noen tidligere studier som har utforsket dette og det er generelt lite forskning på PPHK. Hensikten med denne stu-dien var derfor å få økt kunnskap om nivå av FL og PPHK hos ulike grupper av ungdom, samt hvordan PPHK påvirker FL hos ungdom.
Studien er en tverrsnittstudie basert på data innhentet gjennom en spørreundersøkelse våren 2017. Utvalget (N=995) består av ungdommer på 16-21 år fra 4 videregående sko-ler i Trondheim. Deskriptiv statistikk er utarbeidet, samt at det er gjennomført t-tester, en korrelasjonsanalyse og en regresjonsanalyse.
Resultatene viser at det er forskjeller i fornøydhet med livet og psykisk helsefremmende kompetanse mellom ulike grupper av ungdom. Ungdom som opplever psykiske plager, som har lavere generell mestringstro og har lavere sosioøkonomisk status oppgir lavere FL. Kvinner og ungdommer med lavere PPHK har også lavere skårer for FL. PPHK er lavere blant gutter, yrkesfagelever, ungdom som ikke er fornøyd med livet, som er født i et annet land enn Norge og som har lavere skårer for generell mestringstro. Denne studien finner ingen signifikant sammenheng mellom FL og PPHK etter det er kontrollert for bak-grunnsvariablene.
Studien har gitt økt kunnskap om forskjeller i nivå av fornøydhet med livet og psykisk helsefremmende kompetanse blant og mellom grupper av ungdom. Dette kan indikere hvilke grupper av ungdom som bør få en økt innsats i folkehelsearbeidet for å øke for-nøydhet med livet og psykisk helsefremmende kompetanse. Det er behov for mer kunn-skap om hvilke faktorer som påvirker de utsatte gruppenes FL, for å vite hvordan man kan fremme økt FL blant disse gruppene. Intervensjoner for å øke PPHK blant ungdom som treffer særlig gutter, yrkesfagelever og ungdom som er født i et annet land enn Norge kan også tenkes å være særlig relevant. Det er i denne studien ikke funnet en signifikant sammenheng mellom PPHK og FL etter det er kontrollert for bakgrunnsvariablene. Det ser i liten grad ut til at SØS er en betydelig konfunderende faktor i denne sammenhengen, men at generell mestringstro har noen betydning. Likevel konkluderes det med at universelt fokus på PPHK i folkehelsearbeidet, deriblant skolehelsetjenesten, ikke bør utelukkes. Tidligere studier har vist at PPHK har andre positive utfall som økt psykisk velvære, samt kan potensielt bidra som en ressurs i ulike utfordringer ungdommene kan møte senere i livet, som samsvarer med et salutogent perspektiv på helse. Det er behov for mer forskning som utfordrer eller støtter opp funnene i denne studien, samt studier som utforsker årsakssammenhenger mellom FL, PPHK og andre aktuelle faktorer. Satisfaction with life is a subjective measure of quality of life (QoL), and QoL is highlight-ed as an objective of Norwegian health policy. The majority of adolescents are satisfied with their life, but life satisfaction in Norway is unevenly distributed among the popula-tion. Mental health promotion may contribute to increasing the QoL for the individuals and the population. This corresponds to the fact that mental health literacy (MHL) has shifted from a perspective of mental illness and risk factors to a resource. Positive mental health literacy (positive MHL) is a component of MHL that deals with understanding how to build and maintain good mental health. According to a previous study positive MHL can potentially contribute to increased life satisfaction, but this is yet to be confirmed in studies, and the research on positive MHL is generally scarce. The purpose of this study was therefore to increase knowledge about the level of life satisfaction and positive MHL in different groups of adolescents, as well as how positive MHL affects life satisfaction in adolescents.
This study is a cross-sectional study based on data obtained through a survey adminis-tered during the spring of 2017. The sample (N=995) consists of adolescents aged 16-21 from 4 upper secondary schools in Trondheim, the third most populous municipality in Norway. Descriptive statistics, t-tests, a correlation analysis and a regression analysis was performed.
The results indicate that there are differences in life satisfaction and positive MHL be-tween different groups of adolescents. Adolescents who experience psychological prob-lems, who have lower general self-efficacy (GSE) and have a lower socio-economic status (SES) report lower life satisfaction. Women and adolescents with lower positive MHL also report lower scores for life satisfaction. Positive MHL is lower among boys, vocational stu-dents, adolescents that’s not satisfied with life, those who were born in another country than Norway and have lower scores for GSE. This study finds no significant relationship between life satisfaction and positive MHL after controlling for the control variables.
This study have provided increased knowledge about differences in life satisfaction and positive MHL among and between groups of adolescents. This may indicate which groups of adolescents could benefit from an increased effort in public health work, to increase life satisfaction and positive MHL. More knowledge about factors that affect the vulnerable group’s life satisfaction is needed, to better understand how to promote increased life satisfaction among these groups. Interventions to increase positive MHL among adolescents – particularly boys, vocational students and adolescents born in foreign country can be thought to be particularly relevant. In this study, no significant relationship was found between positive MHL and life satisfaction after controlling for the control variables. SES seems to have a minor impact on the relationship between life satisfaction and positive MHL, but GSE matters to some extent. Nevertheless, it is concluded that a universal fo-cus on positive MHL in public health work, including the school health services, should not be ruled out. Previous studies have shown that positive MHL brings other positive outcomes such as increased psychological well-being and can potentially contribute as a resource in various challenges adolescents may face later in life, which corresponds to a salutogenic perspective on health. However, more research is needed to get a better understanding of positive MHL and life satisfaction among adolescents, and how they can be increased in the best possible way.