| dc.description.abstract | Hensikt: Allostatisk belastning bidrar til å forklare sammenhengen mellom skadelig stress og økt risiko for redusert helse senere i livet. Målet med studien har vært å undersøke om opplevde potensielle traumatiske hendelser i barndommen har en effekt på nivået av allostatisk belastning som voksen blant deltakere fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT). Det har også blitt undersøkt om det er forskjell på hvilken type traumer som påvirker dette, og om det eksisterer en kjønnsforskjell når det gjelder disse sammenhengene. Ved å øke kunnskapen om hvordan slike hendelser mulig kan påvirke mennesker negativt over lengre tid, er målet å understreke betydningen av det sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeidet for å styrke folkehelsen.
Materiale og metode: Studien har basert seg på data fra HUNT, og utvalget har bestått av ungdommer (13-19 år) fra Ung-HUNT3 (2006-2008) som senere deltok i HUNT4 (2017-19) som voksne. Totalt 2004 personer ble inkludert, hvor 824 var gutter (41,1%) og 1180 var jenter (58,9%). Potensielle traumatiske hendelser ble kartlagt ved hjelp av elleve spørsmål som ble delt inn i fire traumekategorier og en totalskår. Allostatisk belastning ble målt ved hjelp av en totalskår for bestående av ti biologiske markører. Lineær regresjon ble benyttet i analysene, og det ble justert for kjønn, alder og sosioøkonomisk status.
Resultater: Samlet sett ble det funnet en positiv lineær stigning for både de fire traumekategoriene og den samlede traumeskåren, justert for kjønn, alder og sosioøkonomisk status. Det ble ikke funnet en kjønnsforskjell i sammenhengen mellom opplevde potensielle traumer og utviklingen av allostatisk belastning. Regresjonsanalysene viser at den allostatiske belastningen øker lineært med antall opplevde potensielle traumatiske hendelser vist ved den totale traumeskåren (B=0,163, KI 95% (0,079-0,247), p-verdi<0,001). Traumekategorien «opplevde ubehagelige seksuelle handlinger forårsaket av andre» påvirket den allostatiske belastning i størst grad (B=0,371, KI 95% (0,053-0,690), p-verdi=0,022,). Dette ble etterfulgt av kategoriene «opplevd alvorlig ulykke og/eller katastrofe» (B=0,201, KI 95% (0,020-0,381), p-verdi=0,029), «opplevd alvorlig sykdom og/eller død i nære relasjoner» (B=0,186, KI 95% (0,070-0,302), p-verdi=0,002) og «erfaringer med vold og/eller truende situasjoner» (B=0,129, KI 95% (0,025-0,238), p-verdi=0,017).
Konklusjon: Masterstudiens funn har bekreftet tidligere forskning som gir støtte til hypotesen om at opplevde traumer i barndommen kan føre til en allostatisk belastning senere i livet. Funnene belyser viktigheten av å tidlig avdekke traumatiske hendelser hos barn og unge for å kunne forebygge senere helserelaterte utfordringer hos voksne. Samlet sett bidrar funnene til økt innsikt i kompleksiteten mellom opplevde traumer og påvirkningen på helsen senere i livet. | |
| dc.description.abstract | Purpose: Allostatic load contributes to explain the relationship between toxic stress and the increased risk of reduced health later in life. The aim of the study has been to investigate whether potential traumatic events in youth influence the level of allostatic load in adulthood among participant from the Health Study in Trøndelag (HUNT). Additionally, it has been examined whether there is a difference in the type of trauma that affects this relationship, and whether there is a gender difference regarding these questions. By increasing knowledge about how such events may negatively affect individuals over time, the aim is to shed light on the importance of preventive and health-promoting efforts to strengthen public health.
Materials and methods: The study has used data from the HUNT Study. The sample consisted of adolescents (aged 13-19 years) from Young-HUNT3 (2006-2008) who later participated in HUNT4 (2017-19) as adults. The study sample consisted of 2004 individuals, 824 boys (41.1%) and 1180 girls (58.9%). Potential traumatic events were assessed using eleven questions divided into four trauma categories and a total score. Allostatic load was measured using a total score consisting of ten biological markers. Linear regression was used in the analyses, adjusting for gender, age, and socioeconomic status.
Results: Overall, a positive linear increase was found for both the four trauma categories and the total trauma score, adjusted for gender, age, and socioeconomic status. There was no gender difference in the relationship between perceived potential traumas and the development of allostatic load. Regression analyses show that allostatic load increases linearly with the number of perceived potential traumatic events (B=0,163, CI 95% (0.079-0.247), p-value <0.001). The trauma category "experiences sexual offenses caused by others" influenced allostatic load the most (B=0,371, CI 95% (0.053-0.690), p-value=0.022), followed by the category "experienced serious accident and/or catastrophe" (B=0,201, CI 95% (0.020-0.381), p-value=0.029), "experienced serious illness and/or death in close relationships" (B=0,186, CI 95% (0.070-0.302), p-value=0.002) and "experiences of violence and/or threatening situations" (B=0,129, CI 95% (0.025-0.238), p-value=0.017).
Conclusion: The findings of this master study confirm previous research supporting the hypothesis that perceived traumas in childhood can lead to allostatic load later in life. The findings highlight the importance of early detection of traumatic events in children and adolescents to prevent later health-related challenges in adults. Overall, the findings contribute to increased insight into the complexity between perceived traumas and their impact on health later in life. | |
