Recoveryorientert praksis med ROP-brukere

Abstract

Recovery har vært fremtredende og “i vinden” innen rus- og psykiatri i Norge de siste årene. En recoveryorientert tilnærming forankret i brukerens iboende ressurser og ønsker, hvor brukermedvirkning og medbestemmelse spiller en sentral rolle ved å gi brukeren økt innflytelse og styring i prosessen. Flere brukere rapporterer om økt livskvalitet når fokuset rettes mot deres involvering og medvirkning i hjelpeprosessen. På en annen side kritiseres denne tilnærmingen for å legge ansvaret over på brukeren. ROP-brukere er en svært sårbar og marginalisert gruppe som ofte trenger langvarig oppfølging fra både spesialisthelsetjenesten og kommunale oppfølgingstjenester. Det reises spørsmål om hvilken grad en recoveryorientert praksis kan medføre en ansvarsfraskrivelse fra hjelpesystemet. I tillegg drøftes utfordringer knyttet til økende antall brukere og begrensede ressurser, samt hvordan disse faktorene kan påvirke denne tilnærmingen. Denne oppgaven utforsker ulike tilnærminger til recovery, og diskuterer hvilke utfordringer som kan oppstå i en recoveryorientert praksis med ROP-brukere.

Recovery has become a prevalent and widely discussed concept within the field of substance use and mental health in Norway in recent years. A recovery-oriented approach is rooted in the individual's inherent resources and desires. User involvement and empowerment are central, as users gain increased control in the process. Many users report an enhanced quality of life when their participation is emphasized in the process. However, critics argue that this approach places too much responsibility on the user, shifting the burden away from the support system. Individuals with co-occurring substance use and mental health disorders (referred to as ROP-users) constitute a highly vulnerable and marginalized group, often requiring prolonged support and services from both specialized healthcare and community follow-up services. There is an ongoing debate regarding the extent to which a recovery-oriented practice might result in a disavowal of responsibility by the support system. Furthermore, the challenges related to the growing number of users and constrained resources are examined, emphasizing the potential effects on implementing such an approach. This assignment explores various approaches to recovery and discusses the challenges that may arise in implementing a recovery-oriented practice with ROP-users.