Adelig livsstil i Norge i første halvdel av 1500-tallet

Abstract

I senmiddelalderen var det en blomstrende adelskultur i Norden, og 1500-tallets adel var svært forfengelige. Alt fra klesdrakt og interiør, til matretter og hager skulle gjenspeile deres makt, økonomi og status innad i adelsstanden. Likevel var det flere elementer som måtte ligge til rette for å kunne leve en adelig livsstil. Dette krevde blant annet store mengder med forbruksvarer, ressurser og ansatte, og de måtte også ta del i adelskulturen og følge de sosiale normene som ble forventet av adelen. En av Norges fremste adelskvinner i senmiddelalderen var Ingerd Ottesdotter (f. ca. 1475 – 1555), og hun var en av landets største jordeiere og fremste forretningskvinner. Fru Ingerd hadde råderett over godsene Austrått, Giske og Storfosen, samt en rekke len, og det er disse godsene som er utgangspunktet for denne undersøkelsen. De ansatte ved godsene utførte oppgaver knyttet til den daglige driften og administrasjonen av gården og godset, noe som la til rette for at godseieren kunne berike tiden sin med det de selv ønsket. Samtidig foregikk det en omfattende produksjon av både mat og gjenstander på godsene. Herregårdene var midtpunkt for blant annet landbruks- og handelsvirksomhet, og produksjonen av både mat og gjenstander var nødvendig for å oppfylle de materielle behovene til den adelige husholdningen. I tillegg til høyt forbruk av lokalproduserte varer, hadde adelen også høyt forbruk og konsum av luksusvarer og gjenstander. Adelen benyttet eiendeler som et middel for å gjenspeile familiens plass i samfunnet, for adelstittel og god økonomi alene var ikke tilstrekkelig for å være en del av adelsstanden. De måtte også leve etter adelens normer og regler, og ta del i den adelige kulturen, som igjen var med på å prege adelens livsstil.

In the late Middle Ages, there was a flourishing noble culture in the Nordic region, and materiality was very important to the nobility of the 16th century. Everything from attire and interior design to culinary delicacies and gardens was expected to reflect their power, wealth and status within the nobility. However, several elements needed to be in place in order to sustain such a noble lifestyle. This included substantial quantities of consumer goods, resources and staff, as well as adherence to noble culture and compliance with the social norms expected of the nobility. One of Norway´s foremost noblewomen in the late Middle Ages was Ingerd Ottesdotter (born ca. 1475 – 1555), who was one of the country´s largest landowners and leading businesswomen. Fru Ingerd had control over the estates of Austrått, Giske and Storfosen, as well as several fiefs, and it is these estates that serve as the focal point of this research. The staff at the noble estates preformed tasks related to the daily operation and administration of the manor and estate, thereby allowing the nobles to enrich their time with pursuits of their own choosing. Simultaneously did extensive production of both foods and goods take place on the estates. The manors were centres for agricultural and commercial activities, and the production of both foods and goods was necessary to meet the material needs of the noble household. In addition to high consumption of locally produced goods, the nobility also indulged in luxury goods and items. The nobility used possessions as means to reflect their family´s position in the society, because a noble title and sound finances alone were not sufficient to be included in the nobility. They also had to adhere to the noble norms and rules, and participate in the noble culture, which in turn influenced the noble lifestyle.