Den tvetydige skogen i nord: De nordiske folkenes holdninger til skog og natur i Olaus Magnus' Historia og Carta Marina

Abstract

I 1539 ga den svenske erkebiskopen Olaus Magnus ut Carta Marina, som ble en av de første forsøkene på å lage et fullstendig kart over Norden. Olaus levde i eksil i Venezia etter å ha flyktet fra reformasjonen, og jobbet iherdig med den katolske kirken for å stanse spredningen av den protestantismen. Innen 1555 hadde han skaffet seg en trykkpresse i Roma og ga ut det som i utgangspunktet skulle være et supplerende verk til kartet. Men Historia de Gentibus Septentrionalibus,en beskrivelse av de nordiske folkene, ble til slutt fantastisk mye mer omfattende, en samling på totalt 22 bøker. Olaus’ verden er ordnet på en måte som er skjult for menneskene, men den fremtrer på en måte som hele tiden gir oss hint ved at alt mennesket ser rundt seg gjenspeiler Guds vilje. Derfor kan vi forstå hans skildringer av forholdet mellom menneskene og landskapet i to dimensjoner - en fysisk og en symbolsk. Overgangen fra middelalderen til tidlig nytid lanserte seg selv som en gjenfødelse av antikken, en renessanse. Det blusset opp en interesse for annerledeshet, og å utforske en verden som var forskjellige fra ens egen. Da er det ikke så rart at etterspørselen etter et verk som Historia dukket opp, hvor et ukjent nord blir utforsket av en kristen mann med antikkens tekster. Verket er en av de første større eksemplene på korografiens, det vil si beskrivelsen av en region, gjenfødelse. Oppgaven vil se på hvordan Olaus fremstiller folks holdninger til naturen rundt seg, og med det kaste lys over hvilken plass naturen hadde i menneskets bevissthet i skjæringspunktet mellom middelalderen og renessansen, med skogen som innfallsvinkel.

In 1539, the Swedish archbishop Olaus Magnus, publishes Carta Marina, becoming one of the first attempts at mapping the northern territories. Olaus lived in exile in Venice after escaping the reformation and worked tirelessly with the catholic church to stop the spread of Protestantism. By 1555 he had acquired a printing press in Rome, and published, what was supposed to be a supplementary piece to the map. But Historia de Gentibus Septentrionalibus, a description of the northern peoples, ended up being fantastically more comprehensive, a collection of 22 books. Olaus’ world is arranged in way that is hidden from humanity, but it is presented in a way that reflects Gods will. Therefore, we can understand Olaus’ descriptions of the relationship between people and landscape in two dimensions – one physical and one symbolical. The transition from the Middle Ages to the early modern period, launched itself as a rebirth of antiquity, a renaissance. An interest in things that were different, sparked a curiosity for worlds different from one’s own. The idea for a work like Historia, where a Christian man explores an unknown northern territory with the help of the old texts, is no longer farfetched. Historia became one of the first big examples of the rebirth of chorography, the description of a region. The thesis will examine how Olaus describes people’s attitudes to nature, and with that uncover where nature took place in the human consciousness in this transition from the Middle Ages to the renaissance, with the forest as a medium.